Kull 8 prøver seg med farger
Hvordan fanger kameraet farger? Og hva skal til for å skape en troverdig studiodekorasjon? Mens studentene fra kull 7 har vært ute og filmet eksamensfilmer, har foto- og produksjonsdesignsstudentene fra kull 8 deltatt i en fargeworkshop.
Fotostudentene så nærmere på hvordan forskjellige filmtyper og digitale filmkameraer reproduserer farge, og hva man kan gjøre med materialet i grading etterpå. I tillegg ble det sett på forskjellene mellom film og digitale kameraer hva detaljegjengivelse i dekorasjonen gjelder.
Produksjonsdesignerne jobbet spesielt med patinering av overflater. I Filmskolens studio 2 ble det bygget en dekorasjon som skulle se ut som et fargeri, altså et sted hvor det drives med farging av stoffer, i Mexico. Fotografene lagde en nattlyssetting og en dagslyssetting for dekorasjonen. I tillegg kom man fram til noen enkle scener som så skulle filmes i tre forskjellige stadier av slitasje i lyssettinger for både natt og dag, med både Red One MX og forskjellige 16mm-filmtyper. I det første stadiet (se under) er leiligheten ny.
I det neste stadiet har produksjonsdesignerne gjort en runde til med patinering. Målet var å få dekorasjonen til å se mer nedslitt ut. Steder der det naturlig er mye bruk og slitasje, for eksempel rundt vasken, ble sterkere behandlet enn veggene generelt. Det ble også blant annet jobbet med gulning av vinduskarmer og vegger, dette skulle forestille merker etter sigarettrøyk.
I det siste stadiet skulle dekorasjonen se totalt nedslitt og forfallen ut. Produksjonsdesignerne jobbet hardt med å herpe leilgheten så mye som mulig.
Etter en grundig gjennomgang av materialet, kom studentene fram til noen viktige funn. En fundamental forskjell mellom 16 mm og digitale filmkameraer er at kravene til detaljer i overflater øker betraktelig når man skyter digitalt med høy oppløsning (4K med Red One) i forhold til når man skyter 16mm. 16mm-filmens korn og det litt «mykere» uttrykket til filmen, gjør at eventuelle feil i maling/tapet/overflater blir kamuflert i større grad.
Red-kameraets krystallklare og skarpe bilder avslører derimot ubarmhjertig alle feil og mangler. Tomme flater i dekorasjonen får også mer liv i seg på film enn på digitalt. Det at det «lever» litt i flatene, skaper altså et slags liv i dem. På digitale kameraer blir disse derimot fort uinteressante å se på. Så en konklusjon var at man gjerne kan bruke mer struktur i flatene når man skyter digitalt.
Når det gjelder fargegjengivelse var den kanskje aller viktigste lærdommen at det ikke finnes noen «objektiv» måte å gjengi farger på, det finnes ingen absolutt sannhet hverken når det gjelder vår persepsjon av farger eller hvordan forskjellige filmstocks og digitale kameraer «oppfatter» farger. Dette er en utfordring både for produksjonsdesignere og fotografer, da man egentlig ikke kan være fullstendig sikker på hvordan for eksempel fargene i dekorasjonen man har lagt ned så mye arbeid i, til slutt kommer til å se ut på skjermen. Selvfølgelig vil for eksempel blått fortsatt være blått, men små avvik i nyanser kan oppstå. Svaret på denne utfordringen er å gjøre grundige tester på forhånd hvor man blir enige om hvordan man vil det at det til slutt skal se ut, slik at man unngår ubehagelige overraskelser.