Manusklassens dannelsesreise til Island
I manusgangen synes vi deadlines er morsomme. De lager slik en artig svisjelyd i det de farer forbi. Og det er så mange av dem, at noen ganger får man den gledelige overraskelsen av å oppdage en deadline som man helt hadde glemt bort. Som deadlinen for å skrive et blogginnlegg om turen vår til Island. I Juni. Hurra!
I Juni fartet altså manuselevene på kull 7 over halve atlanterhavet til datterlandet Island, hvor oppdraget var å få innblikk i en litt annerledes kultur, studere en gammel saga – denne gangen Laxdølasaga – og ta i nærmere øyesyn hvordan det er å være et nordisk land som ikke kunne møte finanskrisen med ræva full av oljemilliarder, og dermed plutselig befinne seg i en tilstand av å være et vannvittig stilig u-land med mange tomme glassskyskrapere. Island er et land fullt av eventyr, og i alle gode eventyr ligger det en moral i bunnen. I bunnen av den Islandske statskassa lyser det: ”ikke bygg ditt lands økonomi på lissompenger”. På tross av dette er Islendinger flest sabla koselige folk.
Åjada, vi badet i varme kilder, vi bivånet en geisyrs sprut, vi tok en lur under en vulkan som kunne gå i utbrudd når som helst (noe den skuffende nok ikke gjorde), vi tisset hagen til datteren av en nobelprisvinner og vi rekonstruerte en Sìgur ros video på en høyst dramatisk fjellknabb. I tillegg studerte vi altså denne sagaen, Laxdølasaga, fikk en sightseeing i selve Laxdalen og stoppet innom alle åstedene for de forskjellige grusomme drapene som skjedde der i vikingetiden. Vi returnerte til moderlandet som langt mer dannede enn da vi dro.
Reykjavik – Ja, de skyskraperne er tomme.
En ekte Islandsk manusforfatter og hans protegé i ekte Islandsk natur.
Utsikten fra kontinentalplatesprekken. Ja. Kontinentalplatesprekken.
En ekte vulkan.
Slumring ved foten av en ekte vulkan.
Katla 31. August. Tor føler vulkanens tilstedeværelse i bevisstheten hans er større enn den av ham selv.
Rekonstruksjon av musikkvideo. Heder og ære til den som finner og poster videoen i kommentarfeltet.
