Styrk filmskolen

Som kommentar i Aftenposten kultur torsdag 7.april 2011 skrev Erlend Loe et interessant innlegg om filmskolen. Nedenfor kan du lese hva Erlend Loe skriver. (Les det i Rushprint her.) Frederik Hestvold, faglig leder for Film og TV på NISS og Siri Kvitvik, rektor for Nordland Kunst- og Filmfagskolehar fulgt opp saken med dette og dette innlegget, også i Rushprint.

Styrk filmskolen.

I lys av de siste ukenes storm rundt den tilsynelatende lite vellykkede Pax kan det virke som om både
støttesystemet, produsentene og filmskaperne selv har behov for betydelig profesjonalisering.
Filmkonsulentens jobb er vanskelig, regissørens er håpløs, produsentenes teft for det laget de setter
sammen er hundre prosent avgjørende for om prosjektet skal kunne ha en sjanse i havet til å lykkes.
For en tilfeldig forbipasserende virker det mystisk, på grensen til det bisarre, at produsentene på et
tidspunkt, før innspilling, skal ha vurdert å trekke prosjektet, men at Filminstituttet skal ha sagt at
retningslinjene ikke tillot dette. Hva som egentlig har foregått, er vanskelig å vite, men det virker
uansett ikke som om spesielt mange av aktørene i dag er stolte over at man har endt opp med å bruke
over 30 millioner kroner på en film som hverken konsulenten,produsenten og muligens også regissøren,
hadde den nødvendige klippetroen på ville fungere.

Feil. Alle, også kvinner, har lov til å gjøre feil. Men det er mer sjarmerende når feil av denne typen
begås før de store pengene er med i spillet – for eksempel på filmskolen.

Den norske filmskolen har nå gjennom snart 14 år bidratt til en merkbar nivåhevning i film-
bransjen. Åttende kull er i disse dager i gang med søkeprosessen for å komme inn på skolen.
Godt over to hundre nyutdannede filmarbeidere og filmskapere har tilflytt bransjen siden starten.
De fyller idag kunstneriske og faglige funksjoner i stadig flere norske filmer. De skriver, produserer,
regisserer, fotograferer, klipper, lydlegger, de lager Upperdog, de lager Koselig med peis,
de produserer Max Manus og Trolljegeren, de lager tiårets beste kortfilm, Jørgen + Anne = sant,
de lager Mannen som elsket Yngve og en rekke andre vellykkede produksjoner, og det viktigste av
alt er at de på skolen har modnet sammen, utviklet et felles språk og en forståelse for hva det
mangslungne filmfaget er for noe.

Visjoner. To ting var lite hensiktsmessig med filmskolens oppstart. Den ene var lokaliseringen, men her
virker de politiske kreftene så enige at det er dødfødt og fortsette å bringe det på bane, jeg orker ikke engang
å repetere argumentene for hvorfor det hadde vært bedre å legge skolen til hovedstaden. Den andre var at
jobben, rent politisk, ikke ble gjort fullt og helt, men, dessverre, stykkevis og delt, altså stikk i strid med Ibsens
tommelfingerregel. Filmskolen har i disse 13 årene vært en del av Høgskolen på Lillehammer.
Dette holder skolen nede. Et profesjonsstudium på høyeste nasjonale nivå må kunne styre seg selv og planlegge
sine visjoner og strategier uten å være vingeklippet av et rigid system. Og skolen må, noe den ikke kan i dag,
kunne tilby masterstudier og ikke minst videre- og etterutdannelse på høyt nivå for den stadig mer tallrike
skaren av filmarbeidere. De politiske myndigheter skal diskutere dette i morgen.
Som Spike Lee sier: Do the right thing.

ERLEND LOE, filmanmelder