Brev fra dekanen
Hei kull 7
Denne uka kom det et åpent brev fra en samlet filmbransje til både kultur- og kunnskapsministeren. Ikke uventet har dette brevet skapt en del reaksjoner i media, med overskrifter som ”bekymret for norsk film”, og saker på NRK nyheter og Kulturnytt på radio P2.
Jeg er blitt spurt hva vi ansatte på Filmskolen mener om dette. Tar vi dette som kritikk, som om det vi gjør og den skolen vi prøver å skape ikke er god nok. Da blir svaret et høyt og ruvende: absolutt ikke!
Filmskolen var opprinnelig gitt et klart mandat som Norges nasjonale filmutdanning. En utdanning som skal være på internasjonalt nivå. Dette mandatet har Filmskolen opprettholdt siden dørene åpnet i 1997, og det fortsetter vi å opprettholde den dag i dag.
I brevet sitt peker bransjen på noe som både Filmskolen og Høgskolen i Lillehammer har forsøkt å få frem en god stund nå: i det norske utdanningsbyråkratiet er Filmskolen en avdeling ved HiL, hvilket betyr at den fornyelse og de endringer man vil gjøre i Filmskolens utdanning må godkjennes og (især) finansieres av Høgskolen. Dette er en uholdbar situasjon for en nasjonal kunstutdanning.
Filmskolen har et uttrykt ønske om å starte en Masterutdanning. Vi ser for oss at dette er en 2-årig utdanning som er åpen for folk som har vært i bransjen – både tidligere studenter og andre – men ønsker muligheten til å utvikle sine kunstneriske ferdigheter gjennom en større produksjon – spillefilm, TV-serie eller interaktive medier og spill – over to år.
Samtidig har filmbransjen et ønske om at Filmskolen skal utvikle et genuint og heldekkende etter- og videreutdanningsprogram (EVU). Dette fikk Dnf hovedansvaret for å iverksette i forbindelse med etableringen av det ’nye’ norske filminstitutt – men vi fikk ingen ressurser til å gjøre det. Vår tanke er ellers meget økonomisk: masterprogrammet og EVU-programmet skal fungere sammen; en del kurser og workshops blir felles.
Problemet oppstår når vi kontakter Departementet og peker på de nye behovene. Vi får til svar at dette er et internt prioriteringsproblem på HiL. Som alle vet er filmutdanning betydelige dyrere enn en vanlig høgskoleutdanning, hvilket betyr at HiL simpelthen ikke har råd til at Filmskolen utvider og fornyer sine program. Så lenge Filmskolen kun ansees som en avdeling av HiL av Departementet vil denne realiteten sette en stopper for utviklingen av Filmskolen.
Historisk var det Stortinget som besluttet å starte en nasjonal filmskole – og det fulgte med en stor pose penger til Lillehammer. Men bevilgningen er ikke regulert siden (selv om vi har startet pd-linjen). Nå ber både vi og bransjen om at denne pengeposen reguleres – og vi ber spesielt om flere ressurser til å bygge opp master- og EVU-program.
Det er dette krav mer enn 500 filmfolk støtter. Både de, Filmskolen og HiL mener film må få samme status som visuell kunst, musikk, teater og ballett; Filmskolen må gis kunsthøgskolestatus og den økonomiske friheten som er nødvendig for at vi også i fremtiden skal kunne levere en utdanning på aller høyeste nivå.
Men som sagt – det betyr ikke at dere som går på skolen i dag ikke får en fantastisk utdannelse. Det gjør dere. Og det er dere selv med til å sikre hver dag dere er her.
Mange hilsener
Thomas