MASTERUTDANNING PÅ FILMSKOLEN NÅ!
Stort sett alle kunstutdanninger i Norge har masterutdanning. Men på Den norske filmskolen har vi ingen. Skolen har fått godkjent et nytt masterprogram, men kan ikke starte opp programmet fordi Kunnskapsdepartementet ikke vil betale for dét utdanningen koster. Og det beløpet på ca. 10 millioner kroner tilsvarer støtten på en enkelt spillefilm. Derfor samles vi foran Stortinget tirsdag 31. januar for å markere vårt ønske om masterutdanning på Filmskolen.
I 1992 gjorde Stortinget et vedtak om å etablere ”en filmutdanning i Norge på høyeste nivå”, på nivå med andre kunstutdanninger i Norge og på nivå med andre filmskoler i Europa. En slik utdanning fikk vi på Lillehammer i 1997. Men uten masterutdanning er Den norske filmskolen ikke lengre ”på høyeste nivå”. Teknologiutviklingen innen film har eksplodert de seneste år og er særdeles krevende. Konkurransen internasjonalt er knallhard. Og i de fleste andre land i Europa og USA har et masterprogram innen filmproduksjon blitt alminnelig.
Filmstudentene på Den norske filmskolen ønsker at Stortinget lever opp til eget vedtak og sikrer at vi får masterprogram nå – og dermed får samme utdanningsmuligheter som andre kunstutdanninger i Norge og andre filmnasjoner i Europa og USA.
PROGRAM: Representanter fra filmbransjen holder appell, stortingspolitikere taler, vi viser film (deriblant Oscar-nominerte «Tuba Atlantic») og det blir servert varm mat og drikke.
Møt opp og støtt Filmskolens ønske om masterutdanning tirsdag 31. januar kl. 11:30 foran Stortinget! Sjekk facebook-eventen her.
RSS Nyhetsfeed
Hvilken teknologi innenfor film er «særdeles krevende»?
Opptaksteknologien og etterarbeidsflyten på moderne filmproduksjoner er «særdeles krevende». Det koster mye, og krever kompetanseheving hos skolens tekniske avdeling. Filmskolen har inntil nylig vært nærmest utelukkende filmbasert, og i tillegg til investering i ny digital opptaksteknologi, må skolen etablere en helt ny etterarbeidsflyt som også fasiliterer større grad av digitalt etterarbeid enn hva som har vært vanlig tidligere. Det er også «særdeles krevende» å holde seg oppdatert på hva som rører seg hos de ulike leverandørene, og ta avgjørelser om hvilken retning man til en hver tid skal gå i.
Eksempelvis har skolen de siste årene brukt store ressurser på å investere i og bygge ut to SI2k-løsninger. I fjor investerte skolen på nytt i to Alexa-kamera. Begge rundene med påfølgende omlegginger og investeringer i etterarbeidsflyt. Dette fordi den digitale opptaksteknologien beveger seg så raskt, og skolen hele tiden må holde seg oppdatert for å tilby elevene en relevant utdannelse. Til sammenligning har flere av skolens filmkamera vært her siden oppstarten.
Hei,
vi får en uttalelse om dette fra statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet på Radio Nova i morgen. Sendingen skal i store deler dreie seg om filmutdannelsen i Norge. Skumma kultur sender direkte fra 09.03 – 10.00 på fm. 99,3 og http://www.radionova.no
Her kan NRKs reportasje sees.
Artikkel skrevet av John M. Jacobsen, Sigve Endresen og Aage Aaberge.