Hvordan fanger kameraet farger? Og hva skal til for å skape en troverdig studiodekorasjon? Mens studentene fra kull 7 har vært ute og filmet eksamensfilmer, har foto- og produksjonsdesignsstudentene fra kull 8 deltatt i en fargeworkshop.

Fotostudentene så nærmere på hvordan forskjellige filmtyper og digitale filmkameraer reproduserer farge, og hva man kan gjøre med materialet i grading etterpå. I tillegg ble det sett på forskjellene mellom film og digitale kameraer hva detaljegjengivelse i dekorasjonen gjelder.

Produksjonsdesignerne jobbet spesielt med patinering av overflater. I Filmskolens studio 2 ble det bygget en dekorasjon som skulle se ut som et fargeri, altså et sted hvor det drives med farging av stoffer, i Mexico. Fotografene lagde en nattlyssetting og en dagslyssetting for dekorasjonen. I tillegg kom man fram til noen enkle scener som så skulle filmes i tre forskjellige stadier av slitasje i lyssettinger for både natt og dag, med både Red One MX og forskjellige 16mm-filmtyper. I det første stadiet (se under) er leiligheten ny.

Bildet er fra det første patineringstrinnet, lyssetting for dag, og fargeriet ser helt nytt og fint ut (framegrab fra Red One MX) .

I det neste stadiet har produksjonsdesignerne gjort en runde til med patinering. Målet var å få dekorasjonen til å se mer nedslitt ut. Steder der det naturlig er mye bruk og slitasje, for eksempel rundt vasken, ble sterkere behandlet enn veggene generelt. Det ble også blant annet jobbet med gulning av vinduskarmer og vegger, dette skulle forestille merker etter sigarettrøyk.

Bildet er hentet fra patineringstrinn to, lyssetting for dag. Leiligheten er noe mer nedslitt (framegrab fra Red One MX).

I det siste stadiet skulle dekorasjonen se totalt nedslitt og forfallen ut. Produksjonsdesignerne jobbet hardt med å herpe leilgheten så mye som mulig.

Bildet er hentet fra patineringstrinn tre, lyssetting for natt. Leiligheten er preget av sterkt forfall (framegrab fra Red One MX)

Etter en grundig gjennomgang av materialet, kom studentene fram til noen viktige funn. En fundamental forskjell mellom 16 mm og digitale filmkameraer er at kravene til detaljer i overflater øker betraktelig når man skyter digitalt med høy oppløsning (4K med Red One) i forhold til når man skyter 16mm. 16mm-filmens korn og det litt «mykere» uttrykket til filmen, gjør at eventuelle feil i maling/tapet/overflater blir kamuflert i større grad.

Sammenligning mellom kodak 250 iso dagslysbasert film og Red One MX.

Sammenligning mellom kodak 500 iso kunstlysbasert film og Red One MX. Bildene er hentet fra patineringstrinn en, lyssetting for natt.

Red-kameraets krystallklare og skarpe bilder avslører derimot ubarmhjertig alle feil og mangler. Tomme flater i dekorasjonen får også mer liv i seg på film enn på digitalt. Det at det «lever» litt i flatene, skaper altså et slags liv i dem. På digitale kameraer blir disse derimot fort uinteressante å se på. Så en konklusjon var at man gjerne kan bruke mer struktur i flatene når man skyter digitalt.

Når det gjelder fargegjengivelse var den kanskje aller viktigste lærdommen at det ikke finnes noen «objektiv» måte å gjengi farger på, det finnes ingen absolutt sannhet hverken når det gjelder vår persepsjon av farger eller hvordan forskjellige filmstocks og digitale kameraer «oppfatter» farger. Dette er en utfordring både for produksjonsdesignere og fotografer, da man egentlig ikke kan være fullstendig sikker på hvordan for eksempel fargene i dekorasjonen man har lagt ned så mye arbeid i, til slutt kommer til å se ut på skjermen. Selvfølgelig vil for eksempel blått fortsatt være blått, men små avvik i nyanser kan oppstå. Svaret på denne utfordringen er å gjøre grundige tester på forhånd hvor man blir enige om hvordan man vil det at det til slutt skal se ut, slik at man unngår ubehagelige overraskelser.

Diskutér denne artikkelen

Fra innspilling av sjangerøvelsen på Filmskolens andreår. Fra venstre filmtekniker Lars Bjarne Mythen, lysassistent Lasse Selvli, fotostudent kull 7 Torkel Riise Svenson og registudent kull 7 Izer Aliu.

Et nytt kull står på trappene til Den norske filmbransjen med eksamensfilmer under armene. I den anledning har kull 7 skrevet et innlegg i Rushprint som en forsmak på hva som er i vente. Innlegget kan du lese på Rushprint sine nettsider, eller i sin helhet gjengitt her:

Vi er endelig på vei ned Gudbrandsdalsfaret.

Analoge og digitale filmkameraer har i skrivende stund nettopp begynt å fange dyrebare øyeblikk. Stemningen på skolen er elektrisk, ikke bare på grunn av de titusenvis av watt som står og durer hver dag i studio. Nå kulminerer våre tre år på Den norske filmskolen i to uker med innspilling av eksamensfilm.

Galskapen som omgir en slik filminnspilling er helt ulikt noe annet. Alt vi trodde vi visste om nerver er forkastet i disse siste innspurtsukene. Både fryden og skrekken når uante høyder når printeren spyr ut arbeidskontrakter, lamper og kamera trilles ut av utstyrslageret, storyboardet revideres for n’te gang og vi vet at innen snøen utenfor vinduet vårt er erstattet med duvende sommergress har vi laget en film. Vi tripper. Og så hjelper det jo ikke på nervene da, at Hallvar går bort og blir Oscarnominert på ordentlig like før vi skal ut i ilden på settet. Vi jubler med Tuba Atlantic-teamet, og tar litt ekstra sats, for lista ble nettopp rykket opp enda et par hakk.

De seks filmene som nå rulles i gang fra Filmskolen på Lillehammer er vidt forskjellige, og kanskje har det aldri vært en så stor bredde blant avgangsfilmene. Bare én av dem filmes i Lillehammer, men her er historien satt til en europeisk storby. To produksjoner reiser utenlands, til henholdsvis Bosnia og Makedonia, mens tre produksjoner skyter på location rundt om i Norge; på Jæren, på Bulandet og i Oslo. Etter vår beste evne har vi ikke klart å lokalisere en fellesnevner på tvers av våre seks historier. Hva kommer til å definere Kull 7 fra Den norske filmskolen?

Vi er det første kullet som har levd med Thomas Stenderup som dekan fra start til slutt i studieløpet. Vi er på mange måter prøvekaninene for den pedagogikken Thomas har innført på skolen og som han også har redegjort for her i Rushprint. Penneprøvene, som skal fokusere oss inn mot langfilmen fremfor kortfilmen, er et grep vi setter stor pris på; det er ingen kortfilmskole vi har gått på. Kreativitet utløst gjennom begrensninger, en lærdom som nok også vil bli nyttig i møte med norske produksjonsforhold. Og sist, men ikke minst: Retten til å begå feil, hvorav det har blitt en del, og sikkert blir flere. Mange, inkludert oss selv, er spente på hvordan de nye filosofiene på skolen har formet oss. Vil denne pedagogikken for eksempel ha hjulpet oss til å bli mer vågale filmskapere?

En film er ikke nødvendigvis vågal fordi den ikke er filmet på Lillehammer. Så hva er denne ”vågale filmen” det næres så stor lengsel etter i norske kulturspalter? På tross av at historiene våre ikke er like, er det én ting alle de seks regielevene på skolen har til felles når de nå går ut i opptak. Alle, så nær som en, reiser hjem. Den siste reiser også hjem, la oss si i ånden. Risikoen blir uunngåelig stor når man blotter sitt nærmeste for en konfliktsulten medieoffentlighet.

Nå er omsider vår vår her. Vi er på vei ut av snøhulen hvor vi har blitt ruget frem av den nye filmskolepedagogikken de siste tre årene, og når vi har tint er vi rede til å vise for dere hvem vi er, gjennom filmene vi nå er i ferd med å skape. Vi gleder oss til å høre hva dere synes.

Hilsen Kull 7

De forskjellige prosjektene er det mulig å følge tettere på filmskolebloggen: http://filmskolen.montages.no/eksamensfilmer-kull-7/

Diskutér denne artikkelen

Foto: Lasse Selvli

Vi har opprettet en egen samleside for årets eksamensfilmer, som vi vil oppdatere fortløpende med bilder, tekst og lenker.

Kull 7 avslutter til sommeren tre års utdannelse med disse prosjektene, og filmene vil vises både på Kortfilmfestivalen i Grimstad i sommer, og på NRK til høsten. Regissørene er Aasne Vaa Greibrokk, Izer Aliu, Faisal Osman, Dino Murselovic, Liv Karin Dahlstrøm og Mikal Hovland. Prosjektene er spilt inn på Jæren, på Bulandet, i Bosnia, i Makedonia, i Oslo og i studio på Lillehammer.

Klikk her, eller bruk lenken i den høyre kolonnen.

Diskutér denne artikkelen

Tirsdag 31. januar samlet et hundretalls mennesker seg foran Stortinget for å kreve masterutdanning innen filmproduksjon i Norge. Arrangementet var et initiativ fra studentene på Den norske filmskolen. Til tross for januarkuldas kjølige eksteriør ble det et vellykket arrangement med varme ord fra filmskapere og stortingspolitikere.

Deriblandt kom SVs Aksel Hagen med lovord om å kjempe for å få de nødvendige økonomiske midlene til masterprogrammet med i statsbudsjettet for 2013. «På et eller annet tidspunkt blir det femårig utdanning, det er det ingen tvil om», sier han. Så gjenstår det å se om Hagen klarer å overtale sine rødgrønne kollegaer til å investere i norsk films framtid.

NRK Østnytt:

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/295290/

Dagsavisen:

http://www.dagsavisen.no/kultur/krever-norsk-filmmaster/

I studentnyhetene på Radio Nova 1. februar, debatt i studio 8. februar, og nettartikkel:

http://www.radionova.no/artikkel/demonstrerer-for-masterutdanning

GD:

http://www.gd.no/nyheter/article5908329.ece og http://www.gd.no/kultur/article5906892.ece

NRK.no:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7976673

Kronikk på trykk i Dagbladet ved filmprodusenter:

http://ipad.dagbladet.no/2012/02/07/kultur/debatt/film/utdanning/mastergrad/20120685/

Bildene er tatt av Thomas Grotmol.

Diskutér denne artikkelen

Nå har de første 3 eksamensfilmene gjort ferdig sin innspillingsperiode! Det har vært en opplevelse for de 3 gruppene som har hatt opptak på Jæren, Rykinn og Studio på Lillehammer. De skyter i skrivende stund sitt siste bilde på det som vil bli tre veldig interessante filmer.

På Jæren har det vært mye vær. Snøstorm og vind den ene dagen, varm vårdag den andre. Teamet har måtte hanskes med utstoppede dyr, kjederøykende taxisjåfører og storslåtte landskap.

På Rykinn har det vært kaldt. I kuldegrader ned til -20 har teamet samarbeidet hardt for å få de beste bildene. Vi er spente på steadycam-opptakene fra exteriørt snødekt Oslo.

På Lillehammer har det vært varmt. Gutta har gått i shorts og t-skjorte i et molton/greenscreen-dekket studio 1 i filmskolens lokaler. Europeisk stemning i dekken med danske skuespillere og Gjende-kjeks.

Alle 3 gruppene har fanget fine ting. Nå starter del 2: etterarbeid og opprydning for denne gjengen.

De 3 siste innspillingsteamene setter avgårde denne uken – to mot varmere strøk som ikke er så varme allikvel. Etter heftig snøfall over Balkan har de to utenlandsinnspillingene møtt uvandte utfordringer i forarbeidet. Men vi krysser fingrene for at snøen ikke blir en større hindring.

Bildene er tatt av John-Erling Holmenes Fredriksen, Liv Karin Dahlstrøm, Anette Ruud Andersen.

Diskutér denne artikkelen

Stort sett alle kunstutdanninger i Norge har masterutdanning. Men på Den norske filmskolen har vi ingen. Skolen har fått godkjent et nytt masterprogram, men kan ikke starte opp programmet fordi Kunnskapsdepartementet ikke vil betale for dét utdanningen koster. Og det beløpet på ca. 10 millioner kroner tilsvarer støtten på en enkelt spillefilm. Derfor samles vi foran Stortinget tirsdag 31. januar for å markere vårt ønske om masterutdanning på Filmskolen.
I 1992 gjorde Stortinget et vedtak om å etablere ”en filmutdanning i Norge på høyeste nivå”, på nivå med andre kunstutdanninger i Norge og på nivå med andre filmskoler i Europa. En slik utdanning fikk vi på Lillehammer i 1997. Men uten masterutdanning er Den norske filmskolen ikke lengre ”på høyeste nivå”. Teknologiutviklingen innen film har eksplodert de seneste år og er særdeles krevende. Konkurransen internasjonalt er knallhard. Og i de fleste andre land i Europa og USA har et masterprogram innen filmproduksjon blitt alminnelig.

Filmstudentene på Den norske filmskolen ønsker at Stortinget lever opp til eget vedtak og sikrer at vi får masterprogram nå – og dermed får samme utdanningsmuligheter som andre kunstutdanninger i Norge og andre filmnasjoner i Europa og USA.

PROGRAM: Representanter fra filmbransjen holder appell, stortingspolitikere taler, vi viser film (deriblant Oscar-nominerte «Tuba Atlantic») og det blir servert varm mat og drikke.

Møt opp og støtt Filmskolens ønske om masterutdanning tirsdag 31. januar kl. 11:30 foran Stortinget! Sjekk facebook-eventen her.

Diskutér denne artikkelen

Kull 6 eksamensfilmen Tuba Atlantic er nominert til OSKAR!
Vi gratulerer teamet og ønsker lykke til fra filmskolen! Vi er så utrolig stolte!
Hurra for Gudrun, Hallvar, Linn-Jeanethe, Karl Erik, Solfrid, Jacob og Vesa!
Søndag 26 feb er seremonien – kryss fingra og følg med!
Her kan du se trailer til filmen på The Academy Awards sine hjemmesider.
Her kan du lese om da Tuba Atlantic vant Student-Oscar.

Diskutér denne artikkelen

Fikk du ikke med deg Filmskolens julekalender 2011? Ikke gå glipp av det unike innblikket i filmskolestudentene fra kull 7 og 8s kreative utfoldelser. Her kan du gå inn og se alle de 24 lukene!

Diskutér denne artikkelen

Vi er kommet til slutten av Filmskolens Julekalender 2011 og det er klipp kull 8 som har fått den store æren av å runde det av. Her i en formidabel prestasjon inspirert av høstens store kinobegivenhet!

En riktig god jul ønskes alle som har fulgt årets julekalenderen og bidratt med luker!

Diskutér denne artikkelen

Hvordan går det når en lydstudent skal regissere en manusstudent som selv bærer på en liten regissør i magen? I denne filmen inviterer Rune og Petter dere til å senke skuldrene, ta en pause fra mas og tjas og bli med inn i julen i Risevegen 23. God Jul..!!

Diskutér denne artikkelen