Historien om en filmvisning på et flyktningmottak på Hamar

Søndag 8. november ble det arrangert filmvisning på Ormseter flyktningmottak i regi av studentene på Den Norske Filmskolen, i samarbeid med «Refugees Welcome to Norway – Hamar».
Jeg skal prøve å gjengi opplevelsen vi hadde av å være der.

“Movies touch our hearts and awaken our vision, and change the way we see things. They take us to other places, they open doors and minds. Movies are the memories of our lifetime, we need to keep them alive.” Martin Scorsese

Sist søndag hadde noen av studentene på Den Norske Filmskolen gleden av å få besøke Ormseter, et flyktningmottak på Hamar. Vi hoppet i bilen, pakket med oss litt filmvisnings-utstyr, en popcornmaskin vi fikk låne, bamser til barna, kaker sendt med fra de studentene som ikke kunne bli med selv, og så kjørte vi til Hamar. Da vi svingte inn på tunet på Ormseter ble vi umiddelbart møtt av noen nysgjerrige barn på sykkel som smilende tittet på de rare tingene vi bar ut av bilen. Rundt på mottaket hadde den lokale frivilliggruppen fra Hamar hengt opp rosa håndskrevne lapper med «Filmvisning!» og info om at vi skulle komme. På vei inn i administrasjons-bygningen møtte vi glade folk som akkurat hadde avsluttet ukentlig tegnekurs, også arrangert av frivillige.

zHQJ4BKp7HxIVz7_ek8thwdRaM7vJf4T9yg54BRvf5CA
Vi fikk båret inn alt stæsjet til oppholdsrommet reservert for anledninger som dette. I mens gikk de frivillige fra Hamar rundt og banket på hos beboerne, for å minnet om den annonserte filmvisningen. Det er noe sånt som 130 beboere på Ormseter som bor i små campinghytter, containerbrakker og små rom i en gammel leirstedbygning. Det er fort gjort å bli sittende for seg selv på hvert sitt lille rom (eller 15 kvm tomannsrom), når det er langt til nærmeste by (Ormseter er ca 25 min utenfor Hamar, uten busstilbud på søndager). Aktivitetstilbudene på mottaket er få, og ofte basert på frivillig initiativ. Invitasjoner til nye venner utenfor mottaket står ikke akkurat i kø, og mulighetene til å aktivisere seg i lokalsamfunnet uten personnummer er så små, uansett om viljen er aldri så stor. Ulike nasjonaliteter, språkbarrierer, dårlig nett som gjør det vanskelig å ha kontakt med familien, som allerede er så langt borte, og små oppholdsrom gjør det ikke enklere. Alt dette har jeg fått se og oppleve med egne øyne på tidligere besøk. Allikevel har jeg sjelden vært et sted med så mye latter, gjestfrihet og generøsitet ovenfor meg og den lille datteren min som jeg har hatt med. Og heldigvis er det masse flinke folk som bidrar med arrangementer og selskap, som gjør det mulig for oss å få være med å hjelpe til!

“Everywhere can be home and everywhere is not really home and you have to deal with loneliness and alienation. I’m old enough to realize that eventually you have to deal with loneliness, anyway. I’m happily married, I love my children, but eventually you have to deal with yourself. I trust the elusive world created by movies more than anything else.» Ang Lee

Snart kom de aller minste barna med familien på slep løpende inn til oss, og hoppet med en gang ned på putene på første rad. De tok tak i hver sin bamse, og tittet spent på Mattias som jobbet med å få sving på den store popcornmaskinen, og kniste litt av oss andre som gjorde akrobatiske øvelser for å få rigget opp lerret, projektor og lydutstyr mellom stoler og bord. De aller fleste barna prater så godt som flytende norsk, siden de går i barnehage. Etter en liten stund kom det også en gjeng med mindreårige ungdomsgutter tuslende sjenerte inn i identiske flipflopper, håndhilste og presenterte seg på norsk. De kom alene til Norge for noen få uker siden, og til mottaket for bare få dager siden.

bilde 4

Mattias rocket popcornmaskinen og var kveldens mest populære mann.

Endelig var alt på plass og visningen kunne begynne. Det var ubetalelig å høre latteren, de små hvinene og popcornknasingen i halvmørket, da vi satte på animasjonsfilmene. Barna satt helt stille på plassene de hadde funnet seg, med unntak av da de pilte fram og tilbake til Mattias, og med lure glimt i øynene strakk fram hendene med små beger for å få mer popcorn. Eller da de kom bort og spurte pent om de kunne få litt tørkepapir for å tørke opp litt saft som i farten hadde havnet på gulvet. Prosjektoren blinket gjennom rommet, og de små smilene lyste i halvmørket. Kjersti, Therese og Jo delte ut saft og kaker sammen med de voksne beboerne, mens Kristoffer og jeg styrte lyd og bilde. Ungdomsgutta kom også etterhvert snikende fram, og nikket sjenert til Mattias; om de også kunne få litt popcorn? Etter barnevisningen ble de voksne og ungdommene igjen, og vi viste den indiske feelgoodfilmen «The Lunchbox», med Irrfan Khan og Nimrat Kaur i hovedrollene. En rørende og hjertevarm liten filmperle, men kaaanskje litt for feel-good for en hvilkensomhelst tenåring?
Gutta foreslo nemlig James Bond til neste gang!

20151107_Ormseter_0006b
IMG_4734 copy
Irrfan Khan i filmen «The Lunchbox»

Det er rimelig magisk som filmstudent å få se i levende live hvordan en film kan få alle i et rom til å le,
og faktisk gi mennesker som har det vanskelig, et lite avbrekk fylt av glede og samhold.
Både som et samlingspunkt på tvers av språkbarrierer, men og fordi historiene som utspiller seg på
lerretet helt enkelt er så fine, morsomme og relaterbare for alle der, at uansett hvor i
verden vi kommer fra og hva vi har opplevd, så må vi bare flire når en sau får en veps i rompa.

Og det er rimelig rørende som menneske å få oppleve hvor takknemlig det er å gjennomføre et slikt tiltak,
som koster oss så lite, men gir så mye til både beboerne på Ormseter, og til andre frivillige som vil komme på besøk og som setter pris på et møtested for store og små. Det er så utrolig lite som skal til.
I tillegg oppstår en mulighet for alle de som har hjulpet oss, som også får gleden av å bidra til noe så fint!
Ikke minst er det vi som skal være enormt glade for at vi fikk komme på besøk.

Vi gleder oss til å komme tilbake! <3

20151107_Ormseter_0003

Kjersti Wøien Håland (manusstudent på kull 9) og Therese Næss Diesen (lydstudent kull 9).

Takk til de frivillige fra Hamar og beboerne på Ormseter som var med å hjelpe til, Hammartun Skolekorps og Lillehammer Filmklubb for Popcornmaskin, Norsk Filmdistribusjon og Arthaus for filmer, Film fra Sør for gode tips og Den Norske Filmskole for utstyr!