Hvordan går det med kull 9?

«Knock, knock»

«Who´s there?»

«Kull»

“Kull who?»

Beat.

«KULL 9! :D»

viewer

Nå har vi kull 9ere vært her i litt over en måned. På (lande)veien til skolen har vi vært så heldig å få treffe på hester, stått i kø bak traktorer og kosa med sauer – Lillehammer-life er rått!

Vi har fått med oss at vi lager ikke film på filmskolen, vi lager film ø v e l s e r. Dette skaper trygge omgivelser, som lar oss gjøre feil. For det er jo slik man lærer. Og er det en ting vi alle har til felles her, så er det ønsket om å lære kunsten og lage film. God film!

På vår andre dag som studenter, ble vi tatt med til en hemmelig location. Et sted vi ikke ante fantes. En kunstnerjuvel, hvor vi skulle få dyrke vår lidenskap og behov for å skape. Krødern, selve kunstnerdalen, het dette stedet. De fortalte oss den hemmelige oppskriften til det å lage film: tett samarbeid. «Know Thy Self, but know your colleagues better.» sitat oss.

Vi fikk være med på MS Kryllingen, en vakker båttur gjennom det norske landskap.

Vi fikk være med på MS Kryllingen, en vakker båttur gjennom det norske landskap.

Etter de 4 dagene på Krødern, kom vi tilbake til Lillehammer, hvor det stod en ridder i skinnende rustn–

Scratch that.

(sett på Where Do I Begin Love Story – Andy Williams)

 

INT. BUSS – FILMSKOLEINNGANGEN – HIL – LILLEHAMMER – SOLNEDGANG

KAJA (25) ser ut av bussvinduet og får øye på EN UBESKRIVELIG VAKKER RIDDER i skinnende rustning. Med sitt gylne, blonde hår,  som elegant danser mot den svake brisen, venter han på å ta henne i mot. Ydmykt gjemmer hun en floke hårstrå, hengende på villspor, bak øret. Han geleider henne på tradisjonelt vis, inn i filmskolens lokaler… Inn mot studio 1.

*D  o  f  f – eh – d o f f – ah – DOFF*

Hun hører noe som kan minne om EN HJERTEBANKENDE MUSIKK der inne.

Ridderen blunker lurt til henne og de går inn. Bak den massivt tunge jerndøra, som åpner seg ved et lett trykk på handicap-knappen, står de…

KULL 8… Klare for å gi DE NYE, LOVENDE FILMSKAPERNE–

(Og ja, forresten… Skru av love song-musikken og sett på Kool & The Gangs Celebration) EN HEIDUNDRANDES OG JOVIAL VELKOMSTFEST.

Med hver vår velkomstdrink, skålte vi alle sammen for det som skulle komme… selve fremtiden. Vi Ooa hela natten!

viewer (2)

Etter helgen begynte det å florere et rykte om at en viss Mellin fra Polen, skulle komme på besøk. Med alle de positive opplevelsene kull 8 hadde delt med oss, hadde vi skyhøye forventninger til vår første Workshop her på Filmskolen.

Etter en 14 timers lang introduksjon med denne energiske Duracellkaninen, forstod vi fort at, oj, dette blir intensivt.

I løpet av de 2 neste ukene, hadde vi laget: 6 spillefilmer, 4 kortfilmer og 2 dokumentarer (med tysk dubbing)… fordelt på 6 grupper…

Neida. Men nesten.

”Det blir dritbra, Mellin, Jeg lover!”

”Det blir dritbra, Mellin, jeg lover!”

Workshop´n var virkelig utfordrende, intens, og ikke minst, ekstremt lærerik. Det å lage film er fader ikke lett! Men nå er vi et stort steg nærmere målet, takket være orakelet Mellin. Et ydmykt og empatisk, visuelt geni, med fabelaktige sitater vi sent vil glemme. «Whats the stupid story?» «Rape. I feel raped.» «My birthday is in two weeks, does that move you?» «Festival of faces» «M: Look at the cat, what is this cat? J: Where is the cat? M: No, the cat. J:Oh, the cut…» Det er ikke sikkert alle forstår disse sitatene, men for oss i Kull 9 bærer hvert ord en viktig lærdom.  For å konkludere, våre skyhøye forventninger ble overgått uten like!

 

Samholdet oss kull i mellom vil vi karakterisere som fantastisk bra! Vi er kanskje kull 8s irriterende lillebror, energisk og full av livsglede, det vil si, vi har ikke kommet til filmskolens pubertetsalder enda. Altså, 3. og 4. semester, hvor ting er…. jah, hva kan man si… hardt? De var så spente og glade da vi kom løpende inn døra, men nå, etter 6 uker under samme tak, spør vi oss selv hvor lenge det er til de trygler Thomas Stenderup: «please a, send dem tilbake!» Det gjorde jeg da lillebror ble født. «Kast han i søpla, mor» hylte jeg. Men i dag elsker jeg han over alt på jord. Det tror vi kull 8 vil føle om oss også… om litt..

Takk for deres evige tålmodighet og inkludering: vi digger dere! Vi ser opp til dere. Har lyst til å være med dere. Har lyst til å være dere! Kan vi være dere? Please, a! Kom igjen a!

Kull 8: Nei.

Kull 9: Nei

Kull 8: Ja?

Kull 9: Ja?

Kull 8: Hva holder du på med?

Kull 9: Hva holder du på med?

Kull 8: Slutt og herm!

Kull 9: Slutt og herm!

Kull 8: Seriøst!

Kull 9: Seriøst!

Kull 8: ÅÅåååårghhhh, slutt! Thoomaaaaaas!!!

”Hjelp! Vi går på Filmskolen!” Kan nå bli din, for evig og alltid! *må leses med hes fortellerstemme*

”Hjelp! Vi går på Filmskolen!” kan nå bli din, for evig og alltid! *må leses med hes fortellerstemme*

Oj, dette ble veldig langt. Vi får effektivisere det litt:

Drikke kaffe og felles frokost. Festligheter på Stift. Klassens time. Hyppig kinogåing. Aktiv deltagelse på filmquiz. Første semester med mye fellesundervisning. Dramturgi. Cinematurgi. Skriveturgi. Leseturgi. Ja, all slags turgi egentlig. Og filmhistorie! Som sagt, life is great her på Lilly.

”De tøffe gutta” kommer snart… På kino nær deg!

”De tøffe gutta” kommer snart… på kino nær deg!

Men sånn fra spøk til alvor, tusen takk for alt. Vi føler oss hjemme og det er takket være alle her på Filmskolen.

Alt er så tilrettelagt her for at vi skal kunne bli vårt beste jeg. Alle de ansatte, alle studentene, miljøet og gadgetsene (ja, kamerastativ og ledninger og sånt– you know). Alt er perfekt. Vi har ingenting å klage på. Ingenting. Bortsett fra printer´n da, den jammer seg litt av og til. Og noen ganger må vi se filmene på DVD istedet for BLU-RAY! Men ellers er alt bra.

Takk til alle, vi gleder oss til å begynne på PP1 denne uka. Med legendariske Claus Bjerre.

Hilsen alle oss på KULL 9!