Reisebrev: Sarajevo

Etter å ha stått opp klokken tre om morgenen, banket panisk på dørene til Oslo S for å få hentet ut bagasjen før åpningstiden, verdens dyreste taxytur fra oslo til Gardemoen, verdens dyreste baguett på gardermoen, fire timers venting på neste fly I Wien og blitt gode venner med constanse (mozarts kone) som ville selge oss mozartkuler, landet vi endelig på den lille flyplassen i Sarajevo. Taxyprisene var noen helt andre her for å si det sånn, så vi var raskt framme på hotel Villa Orient midt i gamlebyen i Sarajevo. Etter å ha satt fra oss bagasjen og skaffet internett (hallelujah!) gikk vi ut for å møte tolken og handleren vår Aida. I en tusen år gammel bygning fra det Ottomanske imperiet drakk vi tyrkisk kaffe, drakk rosejuice, røyket inne og var vitne til et varmt gjensyn mellom Aida og Morten, krigsfotografen filmen vår skal handle om.

Vi ble alle stormforelsket i Sarajevo ved første blikk. Hva annet kan man bli i en by der moskeer, kirker og synagoger ligger på same gatehjørne, et hus ikke er gammelt før det er tusen år gammelt og en øl koster 20 kroner? Vi driter i at det er minus 2, inne er det kjempevarmt!

Men vi skal jo ikke bare spise og drikke på denne turen, vi er her for å lage film. Byen er gammel og vakker, men overalt ser vi spor etter krigen som overtok byen i tre hele år. Hull etter maskingevær og granatsplinter kan vi se over hele byen, og noen steder er husene fremdeles fullstendig i ruiner. Det er knappe 20 år siden krigen sluttet og de fleste menneskene vi møter har levd med denne krigen. Morten sa noe som satte deg dypt i oss: hva ville dere gjort hvis det plutselig en dag ikke var strøm, ikke vann, alle butikker stengt og dere hørte skyting og eksplosjoner I gatene uten å vite hva det var? Dette var realiteten for de tre hundre tusen innbyggerne i Sarajevo, og det har satt dype spor i menneskene her.

Vi skal gjenoppleve en døgn i krigsfotograf Morten Hvaals liv da han jobbet I Sarajevo I 1993. Hans tur inn i boligområdet Dobrinja i Sarajevo for å fotografere og finne ut av alle de grusomme ryktene om hva som foregikk I denne bydelen. Vi har allerede sett de halvmeterdype skyttergravene han krabbet seg gjennom i flere kilometer, og vi er spente på å få være med på resten av reisen.