Reisebrev: Bequia

Regissør Iris sammen med Gert Nygårdshaug.

Regissør Iris sammen med Gert Nygårdshaug.

 

Vi, altså Iris, Roar og Eirik, er på den lille øya Bequia i Grenadinene for å lage en dokumentar om den norske forfatteren Gert Nygårdshaug idet han er i ferd med å skrive en ny roman. Fotografen Roar har fornøyd inntatt et par nylig innkjøpte rastafari-slippers, lydmannen Eirik har med glans omfavnet produksjonslederrollen som økonomisk uansvarlig for gruppen, og regissøren Iris øver seg fortsatt på å ikke stamme nervøst når hun skal stille favorittforfatteren Gert Nygårdshaug et spørsmål.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den første dagen møtte Gert gruppens tre småpjuske medlemmer på kaia, som for øvrig hadde reist 36 timer i strekk for å komme til øya. Her møtte også Gerts gode venn, karibiens siste pirat Peter Røren aka Mr. Fixman, opp for å ta en liten velkomstdrink med oss ved stranda.

Dagen etter fikk vi komme på besøk til Peters hjem og Gerts skrivehule, som står i hagen til Peter. Huset er ikke noe vi har sett før, og minner om en krysning av et astronomitårn og innsiden av en båt. Taket er formet som en kuppel og er dermed orkansikkert, og rundt ligger severdigheter som en fontene med gullfisk i, og en liten bro. Tomten ligger skjermet, og kunne godt ha vært Peter Pans tapte palass. Svært filmisk J

Bequia er en frodig øy, og menneskene her er utrolig hyggelige. Det regnes som frekt å ikke hilse på alle man passerer med et smilende ”hallo” (og gjerne en liten konversasjon). Øya innehar kun rundt 5000 mennesker, og er fortsatt relativt uberørt av turisme. En liten uoppdaget perle, med andre ord. På himmelen står det alltid både hvite og grå skyer parat til å kjøle ned befolkningen, derfor har Bequia fått kallenavnet ”Landet bland skyene”. Været skifter veldig fort, og går gjerne fra strålende solskinn til et regnskyll uten like på sekunder.

Fotografen Roar

I helgen foregikk øyas årlige musikkfestival, hvor reggae og steel pan-musikk runget muntert over øya. Her dokumenterte vi selvsagt Gert Nygårdshaug som tok del i festlighetene, og selv slapp vi oss løs i litt uhøytidlig dans med knekk i knærne og Bequia-feeling i årene. Vi har også vært med Gert på sommerfugljakt, hiking opp et fjell med fantastisk utsikt, og hilst på ”Skilpaddemannen”. Han er en fyr som var sjømann i yngre dager, og ble reddet av noen delfiner da han holdt på å bli spist opp av haier etter en tre dager lang svømmetur etter et forlis. Av en eller annen grunn har det samlet seg mange mennesker med vel så spennende historier som dette på Bequia, og vi har med et sukk etterhvert innsett at vi ikke kan dokumentere alle. Men kanskje neste gang..?

IMG_0887

Bequia er en liten perle av et sted, og gruppen føler seg svært privilegert som får lov til å jobbe under slike omstendigheter.

File2