Kull 7 vender hjem

Fra innspilling av sjangerøvelsen på Filmskolens andreår. Fra venstre filmtekniker Lars Bjarne Mythen, lysassistent Lasse Selvli, fotostudent kull 7 Torkel Riise Svenson og registudent kull 7 Izer Aliu.

Et nytt kull står på trappene til Den norske filmbransjen med eksamensfilmer under armene. I den anledning har kull 7 skrevet et innlegg i Rushprint som en forsmak på hva som er i vente. Innlegget kan du lese på Rushprint sine nettsider, eller i sin helhet gjengitt her:

Vi er endelig på vei ned Gudbrandsdalsfaret.

Analoge og digitale filmkameraer har i skrivende stund nettopp begynt å fange dyrebare øyeblikk. Stemningen på skolen er elektrisk, ikke bare på grunn av de titusenvis av watt som står og durer hver dag i studio. Nå kulminerer våre tre år på Den norske filmskolen i to uker med innspilling av eksamensfilm.

Galskapen som omgir en slik filminnspilling er helt ulikt noe annet. Alt vi trodde vi visste om nerver er forkastet i disse siste innspurtsukene. Både fryden og skrekken når uante høyder når printeren spyr ut arbeidskontrakter, lamper og kamera trilles ut av utstyrslageret, storyboardet revideres for n’te gang og vi vet at innen snøen utenfor vinduet vårt er erstattet med duvende sommergress har vi laget en film. Vi tripper. Og så hjelper det jo ikke på nervene da, at Hallvar går bort og blir Oscarnominert på ordentlig like før vi skal ut i ilden på settet. Vi jubler med Tuba Atlantic-teamet, og tar litt ekstra sats, for lista ble nettopp rykket opp enda et par hakk.

De seks filmene som nå rulles i gang fra Filmskolen på Lillehammer er vidt forskjellige, og kanskje har det aldri vært en så stor bredde blant avgangsfilmene. Bare én av dem filmes i Lillehammer, men her er historien satt til en europeisk storby. To produksjoner reiser utenlands, til henholdsvis Bosnia og Makedonia, mens tre produksjoner skyter på location rundt om i Norge; på Jæren, på Bulandet og i Oslo. Etter vår beste evne har vi ikke klart å lokalisere en fellesnevner på tvers av våre seks historier. Hva kommer til å definere Kull 7 fra Den norske filmskolen?

Vi er det første kullet som har levd med Thomas Stenderup som dekan fra start til slutt i studieløpet. Vi er på mange måter prøvekaninene for den pedagogikken Thomas har innført på skolen og som han også har redegjort for her i Rushprint. Penneprøvene, som skal fokusere oss inn mot langfilmen fremfor kortfilmen, er et grep vi setter stor pris på; det er ingen kortfilmskole vi har gått på. Kreativitet utløst gjennom begrensninger, en lærdom som nok også vil bli nyttig i møte med norske produksjonsforhold. Og sist, men ikke minst: Retten til å begå feil, hvorav det har blitt en del, og sikkert blir flere. Mange, inkludert oss selv, er spente på hvordan de nye filosofiene på skolen har formet oss. Vil denne pedagogikken for eksempel ha hjulpet oss til å bli mer vågale filmskapere?

En film er ikke nødvendigvis vågal fordi den ikke er filmet på Lillehammer. Så hva er denne ”vågale filmen” det næres så stor lengsel etter i norske kulturspalter? På tross av at historiene våre ikke er like, er det én ting alle de seks regielevene på skolen har til felles når de nå går ut i opptak. Alle, så nær som en, reiser hjem. Den siste reiser også hjem, la oss si i ånden. Risikoen blir uunngåelig stor når man blotter sitt nærmeste for en konfliktsulten medieoffentlighet.

Nå er omsider vår vår her. Vi er på vei ut av snøhulen hvor vi har blitt ruget frem av den nye filmskolepedagogikken de siste tre årene, og når vi har tint er vi rede til å vise for dere hvem vi er, gjennom filmene vi nå er i ferd med å skape. Vi gleder oss til å høre hva dere synes.

Hilsen Kull 7

De forskjellige prosjektene er det mulig å følge tettere på filmskolebloggen: http://filmskolen.montages.no/eksamensfilmer-kull-7/