Skrivedager del 2

Nå sitter jeg med eksamenfilm, eksamensfilm og eksamensfilm. Lite annen undervisning, med unntak av møter og ting som har med eksamensfilmen å gjøre. Det betyr også mye skrivedager. Stryk det siste, det blir mye skriveuker på skriveuker. Og hvis man stagnerer i skrivingen er ikke det så lett å komme videre. Derfor kan det hende at man ikke skriver enkelte dager..

Metode 1:
Dette er en effektiv metode. Den får hjertepulsen i gang og du trommer rundt på alt annet når du ikke skriver, bare for å holde hendene gående – fordi man selv vet godt at man ikke kan gi slipp på flowen. ALDRI SLIPP FLOWEN! Stay in the zone, for christ sake!! Du har tross alt en deadline!

Bivirkning på Metode 1:
Noen ganger kan metoden backfire. Ingen fremgang i historien og en manusforfatter inne i en tåke av selvmedlidelse, der man tenker at ingen vil sette pris på dette man skriver – så hva er poenget i det hele tatt?!

..Men som elev på Den Norske Filmskolen vil man presse deg selv til å levere inn et utkast. Et mer eller mindre dårlig utkast, vel og merke. Et rett og slett formelt utkast. Et bevis på at du har skrevet noe i det minste.

Løsning på Metode 1:

Love!

Metode 2:
”Hey, keep it flowing, all right?”

Kaffe er vår venn. Kaffe holder hele skolen gående. Spør alle linjene hvilken drikk de ville foretrukket under press. Jeg tror jeg vet svaret på det. Kaffen hjelper hvert fall meg med å holde meg våken om nettene, for om nettene er det fred å skrive. Når man sitter i en prosess der man helst ikke vil skrive, er det lett å la seg distrahere. La oss si at jeg sitter på skolen fordi jeg har en deadline morgenen etter, men jeg finner ikke ut av hvor jeg skal begynne. Et valg banker på døren min. Et valg om å utsette skrivingen ”bitte litte granne”, og du tar den. På vei tilbake til kontoret møter du andre mennesker å snakke med. De snakker litt og haster av gårde, du møter en ny. Osv. Osv.

Osv.

Før du vet ordet av det, er det kveld og alle dine kolleger har sagt seg fornøyde med arbeidet og drar hjem. De lager middag, spiser, drar på kino, tar en øl. Og du sitter på skolen med knekkebrød fra skoleposene, en blank side på datamaskina, siklende over nettsiden til lillehammerkino og en laaaaang natt fremfor deg. Kaffen er din venn!

Bivirkning på Metode 2:
Du tar siste buss hjem fra skolen og skriver resten der. For du kjenner deg selv godt nok til å vite at du ikke greier og våkne tidlig å skrive resten da.

Neste morgen. Du slår av vekkerklokken og sover videre fordi du har fortjent det. Når du våkner midt på dagen og sjekker skolemailen – innser du at du har gått glipp av den eneste undervisningen du hadde den uken.

Løsning på Metode 2:

Love!

Metode 3:
Haugevis med sigaretter! En gang snakket jeg med en filmskaper som sa at han ikke forsto manusforfattere som ikke røyket. Jeg kan forstå, men jeg vil ikke – fordi sigarettene gir meg små pauser fra skrivingen. En pause der du, sigaretten og tankene dine får være i fred å arbeide på den vakreste datamaskinen i verden. Hodet ditt.

Bivirkning på Metode 3:
For ja, du må være klar over konsekvensene hvis du skal røyke som en manusforfatter. Du vil nok mest sannsynlig dø mye tidligere enn dine kolleger. Og av kols.

Løsning på Metode 3:

?

Metode 4:
”Det heter klisjé fordi det fungerer. Men jeg foretrekker å kalle det for klassiske eksempler.”
– Sveinbjørn Baldvinson om klisjeer.

Alkohol + Forfatter = Klassisk eksempel.
Det mener jeg!

Bivirkninger på Metode 5:
Du blir full. Du har ikke lagt merke til at du er full før du har vært på do og brukt lang tid på å kneppe opp buksene. Du har ikke lagt merke til at du allerede har drukket seks glass rødvin fra dunken du har stående. Du har et behov om å være sosial, muligens er du en smule kåt og bestemmer deg for å slå av PC’en. Skrivingen er offisielt glemt!

Løsning på Metode 5:

😉

Metode 5:
Sett i gang og skriv!

Bivirkning på Metode 5:
Drit i det, sett i gang og skriv!

Produkt av Metode 5:
Eksamensfilm.