Glasnost 2011

Etter et besøk på seminaret GLASNOST i Fredrikstad har tre av skolens manuselever forsøksvis utfordret sin forestilling om hva vi egentlig driver med.

For de uinnvidde: Glasnost er et seminar som hver vår holdes for studenter ved landets fire statlige film- og scenekunstutdanninger; Akademi for Scenekunst i Fredrikstad, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Nord Trøndelag og Den norske filmskolen på Lillehammer. Tanken er å skape en større åpenhet mellom elevene fra de respektive skolene gjennom et forum hvor vi kan vise hverandres arbeider, utveksle ideer og erfaringer.

Vi var bare tre som fant anledning til å dra, alle fra manuslinja. Filmskolen har en lei tendens til å legge vårens store innspilling midt i samme periode som seminaret holdes. Derfor var besøket fra Lillehammer i år, tradisjonen tro, noe skralt. Godt er det i hvert fall at det var manusfolk som kom, for oss manusforfattere, med våre akter, vendepunkter og oppskrifter på den gode historien, er kanskje de som mest trenger å få utfordret vårt syn på hva fortellerkunsten kan romme. Et Glasnost-seminar går aldri av stabelen uten at forestillingen om hva som er sannhetene i faget vårt  blir stilt til veggs.

Hele dagen ble tilbrakt i en blackbox, og vi ble utsatt for et bredt spekter av forestillinger, selv slike hvor skuespillerne interagerer med publikum, noe som kan sette en skrekk i et cinefilt sinn som foretrekker sin underholdning servert i kinosalens beskyttende mørke.  Alle skolene viste seg frem etter tur, og fortalte om hvordan de jobbet seg gjennom sin utdannelse og kunstneriske utvikling. Felles for alle presentasjonene var en glede i å oppdage sin kunstform, en entusiasme i å finne ut at grensene for hva drama og teater er ikke lå der man fra før av hadde forestilt seg. Og så, med nyfunnet kunnskapsglupskhet, setter man ut for å finne nye grensers manglende tilstedeværelse. Jeg håper denne kraften er noe som ikke forsvinner etter endt utdanning, men heller besørger at hele livet er læring, fremfor stagnerende avvikling.

Undertegnede gav også en presentasjon av filmskolen, og forsøkte å redegjøre for hva som er skolens nye pedagogiske prinsipper etter paradigmeskiftet som fulgte med ansettelse av ny dekan for knappe to år siden. Med spesiell tillatelse fra øverste hold fikk vi også vist fram noen sjangerøvelser, Penneprøve 6, som høstet adekvat applaus fra publikummet.

Etter en lang dag med inntrykk og opplevelser var hodet fullt, og seminaret gled over i det som var helgens sosiale høydepunkt. I forretningskretser er det velkjent at ordet ”seminar” i stor grad er en unnskyldning for at man kan reise bort og drikke seg snydens på firmaets regning. Film- og scenekunstutdanningsmiljøet er intet unntak. Når de inviterer til fest på Akademi for scenekunst i Fredrikstad mener de alvor. Her kom også omsider muligheten til treffe menneskene, til å sette seg ned med dem og diskutere det man hadde sett, ut i fra sine forskjellige utgangspunkt. Det var en kveld både for de flamboyante dansetrinn, og for de lange, gode samtalene. Den viktigste delen av Glasnost-seminaret foregår nettopp her, i det direkte møtet med dem som skal bli våre kolleger etter endt utdanning. Det holder ikke å sitte i en sal og høre på hva som blir sagt og fortalt, selv om dette i seg selv hjelper oss godt på vei. Nei, det er i diskusjonen og samhandlingen at de virkelige fruktene fra seminaret oppstår, og vi på alvor får utfordret og utvidet vår kunstforståelse.

Så bar vi opp langs Mjøsa igjen, tilbake til byen som fremdeles stamper i sin post-olympiske depresjon, men nå styrket av rike opplevelser, nye venner (forhåpentligvis noe mer enn bare ”et større nettverk”), og den behagelige vissheten om at vi har mye igjen å lære.

Takk for et flott seminar!

Hilsen Tomas