Manuslinjen

MANUSKLASSEN

manusklasse

Om du ser noen sitte krøket over en dataskjerm i dyp konsentrasjon, eller kanskje heller surre rundt i søken etter prokrastineringsprosjekter (typ ping-pong, gjøre egne versjoner av Disneylåter, velge rett farge på tapen, finne den rette størrelsen på Post-It-lappene, finne den perfekte Whiteboard-tusjen), så er det mest sannsynlig en manusforfatter du har støtt på. Her er et bilde av oss en gang vi fikk sol på oss. Men det skjer ikke så ofte, så ekstra D-vitaminer anbefales.

I førsteklasse lærer man mye om den dramaturgiske verktøykassen: Vendepunkter i film og scene, hvordan strukturere fortellingen, hvordan bygge karakter og bevisstgjøring av kunstneriske valg for å få fram hensikten bak det hele. Mye er learning by doing – man skriver, prøver og feiler (eller lykkes, en gang i blant). Det går mye ut på å skrive en tekst, møtes i gruppen, snakke om teksten og skrive den på nytt. Man lærer seg verdien av å gi og få gode tilbakemeldinger. Førsteklasse går også mye ut på å lære seg å samarbeide med de ulike fagfunksjonene. Etter det lever du og mac’en din i en symbiose hvor du skriver og skriver og skriver – en manusforfatters våte drøm.

MAREN SKOLEM

15174617_10154250983578720_1122362318_n

Jeg er 25 år gammel og kommer fra Bærum. Før Filmskolen gikk jeg Forfatterstudiet i Bø og Forfatterstudiet i Tromsø, litteraturvitenskap i Trondheim og Publishing i Oxford.

Generelt har jeg pinlig lite erfaring med film og filmmanus, og som regel må jeg svare ”nei?” når noen spør om jeg har sett en eller annen film eller hørt om en eller annen regissør. Men det gjør faktisk ingenting! Filmskolen er en skole der alle – inkludert (eller kanskje særlig?) medstudentene –  er fantastiske lærere, og da spiller det ikke så stor rolle hva du kan fra før. Det eneste som betyr noe er at du får lage historier og skrive og lære av morsomme, dedikerte folk hver eneste dag, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn dét. 

Så dersom du leser denne teksten for å finne ut om Manuslinja er verdt alle søknadsnervene som du sitter med nå, så er svaret definitivt: Ja. 100%. Fyll opp kaffekoppen og kjør på!

CAROLINE BERGENDAHL ARNESEN

bilde

29 år fra Hammerfest. Etter Dramalinjen på VGS har jeg bedrevet utrolig mye av tiden ved siden av å jobb, ja selv på jobb, til å skrive – på en sci-fi og en krimbok, i tillegg til å ha et usunt forhold til TV-titting. Noen tenker kanskje at man burde bruke tiden på noe mer fornuftig enn å se på TV, men nå er jeg så heldig å kunne unnskylde meg med at det er «jobb». Om du er glad i å skrive, men mangler verktøyene for visuell dramaturgi, så er dette linjen for deg. Man lærer å strukturere en historie, om forarbeid før man setter seg ned med selve manuset, om vendepunkter og hvordan vise visuelt det du ønsker å fortelle.

EMANUEL NORDRUM

15151592_10154591559855169_943688800_n

Jeg er en 34 år gammel sukkerklump fra Oslo. Når jeg var liten drømte jeg om å leve av å skrive, men når konsept-musikalen jeg skrev basert på musikken til Aqua ikke ble noe av — muligens fordi musikken ikke helt stod i stil til den høyaktuelle AIDS-tematikken — begynte jeg en karriere innenfor journalistikken i stedet for. Året jeg fylte 30 gikk det opp for meg at om jeg ikke fulgte drømmen min nå, så kom jeg aldri til å gjøre det, så jeg bestemte meg for å dedikere meg fullstendig til å skrive manus for film og teater i fem år før jeg skulle gi opp. Når jeg kommer ut av skolen vil jeg ha gjennomført de fem årene (og litt til), men det ser ut til å gå bra, så da tror jeg sannelig jeg skal slå på stortromma med fem år til.

MARIANNE

15218494_10154268544988720_716869220_n

Jeg har bakgrunn fra litteratur og søkte på filmskolen fordi jeg ville skrive TV-serie.

Lenge nølte jeg imidlertid med å søke fordi stedet Lillehammer hadde dårlig effekt på søknadsmotivasjonen, og jeg var redd for koselige småhus og mitt eget hat mot folk i tights. Hvis du har lignende tvil, ikke nevn det på intervjuet og vær også obs på at nølen med å søke kan medføre aldring. Slik var det i alle fall for meg (jeg var blitt 34 år da jeg søkte) noe jeg må betale for nå i form av mobbing.

Men det sagt: Uansett er det helt verdt det. Jeg har kjøpt meg tights som jeg går med i skjul på hybelen og om vinteren er det snø. Så kan man spørre seg: Er jeg som skriver dette, veldig sliten etter akkurat å ha nådd nok en deadline? Svaret på det er ja og det er på en måte poenget i denne teksten. Her på Lillehammer lever man nemlig i en boble, noe som har sine minus, men framfor alt sine pluss. Man slipper nemlig ikke unna og lærer nok det man skal.

SIMEN AUGUST BORGNES

26 år fra Bærum. Etter videregående brukte jeg nokså lang tid på å finne ut hva jeg ville bli. Jeg reiste til USA (da Trump var programleder) og studerte et semester. Det skulle ikke ta så lang tid før økonomien førte meg tilbake til mutterns kjeller og jeg begynte å jobbe som pleier på flere sykehjem. Heldigvis for økonomien starta jeg på en rådyr reklameutdannelse i Oslo som jeg gleder meg til å nedbetale om halvannet år, men det positive var at dette var første skritt i riktig retning. Jeg fant ut jeg verken var god eller likte tekst innenfor reklameuniversets strenge rammer så jeg fortsatte i det stille med egne, pretensiøse tekster. Det gikk fort over til manus da jeg ville visualisere det jeg skrev, og lære samarbeidet med resten av fagfunksjonene.     

Så med IMDBs topp 250 og sykehjemmets rike persongalleri i lomma, starta jeg på filmskolen og oppdaget Rogert Ebert’s filmstandard.

img_5452

MADS STEGGER

Jeg er 23 år og født i Sønderborg(Syddanmark). Jeg voksede udelukkende op med film, hvor Adam Sandler havde hovedrollen, så min interesse for film startede først den dag, jeg opdagede, at der fandtes andre film end Adam Sandler-film. Jeg var ca. 10 år gammel der. I samme periode startede jeg også med at stå på skateboard og mine venner og jeg filmede hinanden, når vi skatede forskellige steder i byen. Det var dog først efter gymnasiet, da jeg begyndte på Københavns Film- og Fotoskole, at interessen for fiktionsfilm opstod for alvor. Jeg gik både på skolens basisforløb og overbygningsforløb. Jeg troede først, jeg ville være filmfotograf, men jeg lærte hurtigt, at jeg bedre kunne lide at skrive fortællingerne end at filme dem. Jeg kan åbenbart bedre lide sofaen end settet. Jeg søgte ind på Den Norske Filmskole, fordi jeg forelskede mig i norsk film og tv og fordi skolen har lagt op til at manuslinjen arbejder tæt sammen med producer- og instruktørlinjen gennem alle 3 år. Og så søgte jeg, fordi jeg tænkte, at det ville være dejligt med en sprogbarriere, når nu filmfaget er så ukompliceret.

 


Julekalender 2016: Luke 2!

Det skjer noe rart i Kristiansand. Regiklassen ønsker å takke Even Lynne for tre fine og utfordrende uker.


Julekalender 2016: Luke 1!

24 dager.  24 filmer. 24 godbiter. Her er luke 1 av 24!

Julekalenderen 2016 åpnes av klipp kull 10, som har gjort et bidrag på en av de største blockbusterne som kommer i 2017. Klarer du å gjette hvilken film det er?


Scenografilinjen

Filmscenografi

klassebilde

På scenografilinjen lærer vi å utvikle konsept, tegne konsept tegning og teknisk tegning, vi lærer å bygge, male og patinere, vi skal lære å bli designere, vi skal holde styr på økonomien og være sjef for store team, vi skal samarbeide og vi skal finne våres rolle i det hele. Vi skal bli håndverkere og vi skal bli kunstnere. Det er med andre ord med store ambisjoner vi blir tatt imot på denne linja. Med mange gode veiledere blir vi pusha, og det er noe av det som gjør denne linja så bra. Det kan til tider komme mye frustrasjon og banning fra kontorene våres, og det er en berg og dalbane vi skal igjennom. Men når jeg ser tilbake på hvor mye jeg har har lært på bare litt over 1 år, tenker jeg at det er verdt det.

På Filmskolen legges det spesielt stor vekt på våres samarbeid i det som blir kalt Triangel 2, dvs. regi, foto og digital visual design (også kalt kvadrangel 2). Vi skal skape det visuelle universet sammen og må jobbe tett for å sikre at vi jobber med den samme historien. Dette samarbeidet er noe av det viktigste vi lærer, hva lys og utsnitt komplimentere scenografien og hvordan scenografien påvirker foto, og hvordan vi sammen med regissøren skal skape universet.

Vi er et tett miljø på filmskolen og får også innblikk i hvordan alle de andre linjene jobber. Vi blir evaluert og får være med på å evaluere hverandres arbeid, noe som er viktig for at vi skal utvikle oss og bli bedre.

Men det ikke bare det visuelle konseptet og scenografien som skal løses, i manusene vi får fra manusklassen står det ofte skrevet en rekke rekvisitter. Og det kan være alt fra døde dyr, en avkappet kroppsdel, et speil som blir til en dataskjerm, en flyvende sci-fi-drone eller flytende væsker som plutselig blir stive. Vi har fått mange utfordringer vi aldri kunne drømt om å få, men en eller annen måte går det meste å løse. Og arbeidet våres blir sjelden kjedelig.

Vi på Scenografi kull10 er seks kvinner med forskjellige bakgrunner. For å søke er det viktigste å være motivert for noen tøffe år med en bratt læringskurve og huske at det meste av tidligere erfaringer kan komme til gode, om det enn er film, kunst eller noe helt helt annet.

Her er en introduksjon av klassen vår og noen bilder av det vi har gjort til nå.

fargeworkshop

Ruxandra

ruxi

Jeg heter Ruxandra Stroe og før jeg begynte på Filmskolen har jeg jobbet som arkitekt i flere år. Det som er spennende med scenografistudiet for meg, er å kunne bruke mine arkitektkunnskaper i en ny kontekst. Samtidig, det å ha en del av redskapene (spesielt teknisktegning relatert) på plass, gjør ting lettere i den travle skolesituasjonen vi, på scenografiavdelingen ofte er i.

Men det er mye annet jeg lærer ved å gå på denne skolen. Det å være en del av et kreativ team på en annen måte enn jeg er vandt til. Det å jobbe mer dynamisk med prosjekter som har en annen type varighet. Og ikke minst, det å bli kjent med den praktiske siden av jobben.

 

 

Catrine

catrine

Jeg heter Catrine Gormsen (26 år), jeg har en to-årig utdannelse i film fra Nordland Kunst- og Filmfagskole. Etter det jobbet jeg frilans som scenografiassistent på ulike filmproduksjoner. Etter nesten to år følte jeg det var det på tide å også kunne utvilke meg som en designer og lære selve håndtverket, noe som jeg savnet ved å jobbe som assistent. Jeg har til gjengjeld fått god kunnskap om bransjen i Oslo og fått mye praktisk set- og produskjonserfaring som har kommet til gode her på skolen. Selv om våres erfaringer var forskjellige da vi begynte, jevnet det seg ut fort da vi kom på skolen. I tillegg til at vi har mange gode veiledere med hver sin spesifikke ekspertise, tror jeg at jeg har lært like mye av mine klassekamerater og medstudenter som av noen andre. Og på 1,5 år har jeg fått noen erfaringer og  lært så mye jeg aldri tror jeg ville lært/hatt noe annet sted.

 

Asta

asta

Jeg hedder Asta Brandt (23 år). Inden jeg startede på filmskolen, har jeg lavet mindre film, og gået på bl.a. Kunsthøjskolen i Holbæk og The European Film College (EFC). Efter efc opdagede jeg, at det var scenografi som faldt mig mest naturligt, at arbejde med, og jeg søgte derfor ind på filmskolen. Efter bare halvandet år, er jeg blevet undervist i alt fra setbyg, teknisk tegning, concept art m.m. Udover at blive dygtiggjort i vores håndværk, er en af de vigtigste ting på filmskolen, at vi lærer at samarbejde tæt med andre fagfunktioner i teams på forskellige projekter. Jeg tror aldrig jeg har lært så meget, på så kort tid end på Den Norske Filmskole. Det er hårdt arbejde, men det hele værd.

Nina

nina

Mitt navn er Nina Buer Brun, 26 år fra Solbergelva, Nedre Eiker. Jeg har tidligere studert formgivning på Drammen vgs, studert grafisk design og fotografi på Arbeiderbevegelsen FHS, en bachelor i media, IKT og design ved Høgskulen i Volda og nå studerer jeg som Filmscenograf på Den Norske Filmskolen.

Jeg har i bakgrunn jobbet i praksis hos scenografen Milja Salovaara som hovedsakelig jobber i teater. Og jeg har jobbet i noen TV produksjoner som scenograf og andre roller som flerkameraproduksjon, produksjonsleder osv.

Selv om jeg ikke har hatt noen relevant jobb innenfor film før jeg kom hit, følte jeg at jeg kunne bruke mye av det jeg hadde fra før av her på Filmskolen. Jeg trives veldig godt og jeg har lært utrolig mye bare på den korte tiden. Vi er en utrolig variert linje som må kunne litt om arkitektur, design, foto, konsept tegninger, økonomi, ledelse, programvarer, håndtegning, nedbrekk av manus, bygge i studio, dresse location  og så mye mer. Skolen er også veldig opptatt av nære samhold mellom de ulike fagfunksjonene som jeg opplever som noe av det sterkeste her på Filmskolen. Vi lærer utrolig mye av bare hverandre.

Mie

mieJeg hedder Mie, og er 27 år gammel.
Før jeg søgte ind på filmskolen, har jeg egentlig ikke beskæftiget mig synderligt med spillefilm eller dramaturgi. Jeg har taget flere kreative kurser og undersøgt mange af de redskaber, som er gode at have i værktøjskassen, når man arbejder med filmscenografi.
Jeg har gået på en tegneskole i København (Skolen for kreativ udvikling), hvor jeg trænede både øje og hånd, i at tegne det som jeg rent faktisk så, og ikke hvad jeg troede, jeg så.  

Jeg har gået på design linjen på Krabbeshom højskole, hvor jeg beskæftigede mig med flere former for design; det stedsspecifikke-, grafisk-, lys-, interior-, tekstil- og videoart design. Jeg har desuden taget et grundforløb som snedker og bygningsmaler.

At gå på filmscenografi på Den Norske Filmskole er magisk. Det er krævende og hårdt, det er legende, udviklende og utrolig morsomt – både socialt, kreativt og fagligt. Meget bliver sat på spidsen, og hver eneste detalje har en betydning, og skal vendes og drejes med en selvfølgelighed.
På Den Norske Filmskole er vi så privilegeret, at vi lærer en masse om de andre fagfunktioner, og ikke mindst samarbejdet i et filmteam, som i øvrigt er Alpha Omega for at skabe en god film.
Det kræver blod, sved, tårer og en stor portion tålmodighed, men jeg vil ikke undvære et eneste sekund.

Lena

lena

Eg er 27 år og kjem frå Bergen

Grunnen til at eg søkte på filmscenografi var at eg hadde lyst til å drive med noko kreativt, praktisk og gøy.

Eg hadde ikkje jobba innan film før, men har alltid vore veldig interessert i film og spesielt i det estetiske. Tidligare har eg gått på Kunsfagskolen i Bergen og studert litteraturvitenskap. Eg har alltid likt å skape og er veldig glad i å teikne.

miniatyrworkshop


Regilinjen

Vad är en regissör?

Regilinjen på Den Norske Filmskolen utbildar dig till att vara konstnärlig ledare för en film- eller tv-produktion. Du är med genom produktionens alla faser, och är ansvarig för att alla i teamet arbetar mot ett gemensamt kreativt mål. Din kanske viktigaste uppgift är att lista ut vad filmen egentligen handlar om – vad den ska berätta tematiskt – och att vidareförmedla denna tolkning till teamet så att alla inspireras till att skapa samma film.   

Filmregissör är ett ganska förvirrande arbete. Alla vet ungefär vad du som filmregissör förväntas göra men det är också mycket som är ganska otydligt. Du måste kunna någonting om ganska mycket och du måste ha en konstnärlig vision. Du ska kunna inspirera, kommunicera och ta beslut, och samtidigt ge konstnärlig frihet till de olika fagen att bidra med sitt personliga uttryck.  

En stor del av utbildningen på Filmskolen går ut på att du genomför filmövelser tillsammans med studenter från de andra linjerna, och förhoppningsvis gör ni ett par stora fel så att ni lär er någonting av processen när ni evalueras. Ibland är det manusförfattaren, ibland du, och ibland hela gruppen som kommer upp med en idé – och sedan är det er gemensamma uppgift att genomföra den under din konstnärliga ledning. Utöver detta består utbildningen framförallt av kortare workshops och mindre övningar. Det kan handla om att regissera små scener med hjälp av professionella skådespelare, att själva ge sig ut på golvet och spela mot varandra för att förstå vad det innebär att få regi, eller att sticka ut med kameran och gestalta något för att lära dig vad mise-en-scène egentligen handlar om. Du får gott om hantverksträning på skolan, men får själv ta ganska mycket ansvar för att forska i det personliga uttrycket – något du kommer att fortsätta med hela livet.

Vi är följande:

13243965_10153517862046078_7415472040310515630_o

Vi regissörer på kull 10 är sex väldigt olika personer. Vi är fyra svenskar och två norrmän, och har ett stort spann både när det gäller ålder, erfarenhet och temperament. Detta har visat sig vara en väldig styrka som varit med och utvecklat oss både som grupp och som individer. Regivardagen i Lillehammer kan t.ex. bestå av att spela fotboll, gå på kino, sitta sent inpå natten och försöka finna ut av en scen, dämpa ångesten på vintorsdag, gå på boxning, ha poesikvällar, krångla med ledningen, åka skidor, vandra i bergen eller hänga med 60plus-klientelet på den lokala irländska puben.

Vi har alla gemensamt att vi har gått filmutbildningar tidigare, men det är såklart inget krav för att komma in på skolan. Det enda kravet är att du har lust att berätta någonting och att du är öppen för att samarbeta.

Ernst

bild

27 år gammal från Stockholm. Jag hade egentligen inga planer på att jobba med film förrän jag efter gymnasiet började studera filmvetenskap mest eftersom jag inte hade några andra planer.

Efter detta gick jag ett år på filmskola i Stockholm. Jag och två vänner därifrån höll sedan på med egna projekt i ett par år innan jag började studera filmmanus på en annan skola. Två personer på denna manuslinje slutade dock efter första året eftersom de kommit in på något som kallades Den norske filmskolen. Det de berättade om skolan gjorde mig intresserad, så jag bestämde mig att söka regilinjen nästa antagning, eftersom det egentligen alltid varit drömmen.

Det jag främst var intresserad av var att testa att gå på en skola med fasta ramar och en tydlig struktur som är inriktad på berättarhandverket, då de skolorna jag tidigare gått på varit väldigt fria och mer fokuserade på                                                                                        att man själv fått utforska hur man vill jobba. 

_dsc3796-2

Emilie

15102310_10154163949553269_1633751856_o-kopia

25 år fra Senja. Jeg er opptatt av filmens rolle i samfunnet, altså hvorfor vi lager film. Jeg ønsker å drøfte samtiden, spesielt innenfor temaer som makt, bevissthet, og empati. Filmene mine har noen fellesnevnere som store følelser og røtter i virkelige hendelser.

Før jeg begynte på DNF gikk jeg på Nordland Kunst- og Filmfagskole i to år. Eksamensfilmen, «How do you like my hair?», vant krititikerprisen i Grimstad i 2014, og var filmen jeg søkte til DNF med. Jeg har praktisk erfaring fra mer eller mindre alle filmens fagområder, noe jeg opplever er en styrke som regissør, og et veldig godt utgangspunkt for en fordypning i regi på Filmskolen.

13391392_1202595719750525_6856956541382090938_o

 

Sebastian

15152306_10154389596873751_1176537208_o

31 år från Stockholm. Jag har alltid velat bli filmregissör, men vågade inte satsa på det direkt eftersom det kändes som ett så udda yrke. Mer som en dröm än ett jobb. Men när jag väl satt igång med att göra film var det svårt att sluta. Det är verkligen det bästa som finns!

Innan jag började på DNF pluggade jag på en svensk folkhögskola (Katrinebergs folkhögskola) och jobbade en del i Stockholm med ströjobb på inspelningar av olika slag. Jag gjorde också mycket kortfilmer med kompisar. Jag kom ganska långt på egen hand, men det kän
des som att något saknades. Jag ville väldigt gärna vara i en miljö med andra kreativa fag och fördjupa mig i vad jag vill berätta som regissör. Det var när jag kom på det som jag sökte DNF.

img_5703

 

Fanny

dsc_4160_2

26 år från Göteborg. Fick för mig att jag ville regissera när jag som 11-åring sett Sagan om ringen, och tvingade min lillebror att spela huvudrollen i en långfilm där jag själv filmade och spelade alla biroller. Filmen blev kolossalt dålig, och jag var hooked.

Jag har tidigare pluggat medieproduktion i tre år, regisserat några kortfilmer och frilansat i Stockholm på olika inspelningar. Fick till slut bara koordinatorjobb och kände att jag var på väg i helt fel riktning. Jag längtade efter både tiden och energin att fokusera på det konstnärliga berättandet – vilka hade blivit till bristvaror när jag jobbade långa dagar på olika inspelningar. Jag sökte alla nordiska filmskolor och kom in på DNF.

Att flytta till Lillehammer kändes först lite hårt (en miniby uppe i bergen någonstans?!), men det visade sig vara riktigt fint inte minst på grund av alla friluftsmöjligheter. När man överdoserat film på skolan kan man sticka ut och åka skidor, kitea eller traska i bergen.  

_dsc4075

Brwa

p1300897-copy-copy

23 år fra Trondheim. I motsetning til alle andre, fikk jeg ikke noe kamera av min far da jeg var tolv, men jeg likte å dokumentere andre med mobiltelefonen. Etter hvert begynte jeg å redigere klippene jeg hadde filmet til en liten videosnutt som jeg senere slang opp på et lerret. Deretter mottok jeg applaus og ble oppmuntret til å fortsette. 

Jeg hadde ikke jobbet mye med film før jeg begynte på filmskolen. Men jeg studerte to år på filmskole i Lofoten og jobbet på noen produksjoner som assistent. Filmskolen har introdusert meg for profesjonelle skuespillere, grunnleggende historiefortelling og indirekte lært meg at man må ut i verden for å finne de historiene man vil fortelle.

Filip

fullsizerender

Filip Svensson, 30 år från Göteborg.

Studerade film i Stockholm i två år på Kulturama där jag under första året var mer intresserad av filmfotot än att arbeta med skådespelare. Under andra året växte intresset för regi och eftersom att det fattades en regissör på en av grupperna hoppade jag in och har inte ångrat det sedan dess.

Det jag gillar med den norska filmskolan är att vi får arbeta i större grupper och testa och utveckla ett samarbete mellan de olika fagen. Skolan ger oss även ramar att följa vilket ger oss en box att arbeta utifrån och ger oss en begränsning som hjälper en att arbeta konstnärligt.

pp7-innspilling-set

 

 

 

 

 

 

 


Fotolinjen

Om fotoklassen er rett rundt hjørnet er du trolig klar over det før du ser oss – “Fotoooooo”, “nååååååå” eller andre interne fraser gjomer som oftest gjennom gangene når skolens mest barnslige og høylytte klasse velter inn døren med noe utstyr eller løper om kapp til pingpong-bordet. Bare sjekk det episke klassebildet vårt:

bilde1
Fotolinjen ved Den Norske Filmskolen

Lillehammer er jo en liten boble. Men inne i denne finnes en mye mindre boble som heter Filmskolen. Vi skal ikke legge skjul på at livet som filmskolestudent i veldig stor grad dreier seg om nettopp livet på Filmskolen. Vi er en sammensatt gjeng med lidenskapelige sjeler som trives godt i lag, så det er vanskelig å sette en strek mellom hva som er skole og hva som er fritid, da diskusjonene om filmfortelling, lyssetting eller optikk alltid strekker seg godt utover kveldene. Alle er oppslukt av det samme – og dette er en av de tingene som gjør livet på Filmskolen så magisk. Skal man gå i møte et treårig opphold på Filmskolen kan det anbefales å gå inn med en holdning av typen “Nå skal jeg bli filmfotograf. Snakkes om tre år, verden!”. Det å isolere seg såpass fra omverdenen gjør det lettere å virkelig gjøre et dypdykk inn i faget vårt.

Førsteåret på filmskolen handler i stor grad om historiefortelling-101 og utstyr. Gjennom flertalls filmøvelser (vi laver ikke film på filmskolen, vi laver kun filmøvelser for at lære å lave film – skal leses på dansk) lærer vi hva man faktisk kommuniserer med hvert element vi baker inn i en filmfortelling. På fotolinjeundervisningen lærer vi først utstyr – vi begynte veldig tidlig å filme på 16mm film. Dette var nytt og stort for alle, men skulle vise seg å være mer enn bare kilden til noen kule selfies – å jobbe på film lærer deg å lyssette.

Vi er en gjeng med ulike bakgrunner, men felles for alle seks er at alle hadde en del erfaring fra før. Vi hadde alle filmet litt prosjekter og hadde noen års erfaring. Men det vi uansett merket i løpet av det første året var at vi fort ble samkjørt og fikk et felles tempo og læringskurve. Vi assisterer alltid hverandre når vi har innspillinger og gjør tester, og dette har lagt grunnlaget for effektivt samarbeid og ikke minst å kunne lære av hverandre.

Så hva gjør vi? Vel, vi gjør tester! Alt prøves ut, fra utstyr til fortellerteknikker, til lyssettinger osv. Og så liker vi å bruke tid og krefter på tøys og tull.

Her er klassen vår på karaokekveld: (Video – “Rupna Mindurr”) https://vimeo.com/149788606


Så hvem er disse karakterene i fotoklassen?

Øyvindbilde2
26 år, fra Bergen. Jeg begynte å lage LEGO-animasjon med pappas Hi8-kamera da jeg var 8 år. Senere gikk jeg Danvik Folkehøgskole og European Film College, og jobbet deretter noen år frilans i Bergen. Jeg gjorde da alt fra prodass på spillefilm til regi på kortfilm. Jeg ville tidligere bli regissør, men fant meg selv mer og mer i fotograf-rollen og bestemte meg til slutt for å kjøre fullt ut. I de senere år har jeg fotografert en del musikkvideoer og litt reklame, men ikke så mye drama. Der kom Filmskolen inn i bildet!

Det beste tipset jeg fikk da jeg skulle søke Filmskolen var at dette er en fortellerskole og at flashy performance-videoer ikke nødvendigvis sier noe om dine evner til visuell historiefortelling. Burn.

Annickenbilde23
Mitt navn er Annicken Aasheim, 25 år fra Sandefjord. Jeg har fartet litt rundt de siste årene på div. filmskoler både rundt I Norge og utlandet. I 2014 gikk jeg på filmskolen, AFDA I Cape Town før jeg begynte på filmfoto på DNF. I mellom slaga har jeg også fått prøvd meg litt som freelancer og kjenner at kroppen gleder seg til den skal begynne for fullt. Å få begynne på filmskolen har alltid vært en drøm for meg og jeg har søkt opptil flere ganger, og endelig vant jeg kampen! Selv er jeg veldig fornøyd med skolen, læringsutbytte er stort og jeg får dra med meg en hel masse kunnskap videre.

Jørgenbilde4
Kort fortalt er jeg en 29 år gammel fyr, født og oppvokst i Trondheim. Filmkarrieren min begynte nok som mange lik meg, med familiens videokamera og et overskudd av actionfilmer friskt i minne. Jeg ble besatt av å forstå hvorfor mine filmer ikke ble lik de jeg så på kino.

Som nittenåring gikk jeg tre år på en annen filmskole og så fort det var over startet jeg, to medstudenter og en kompis opp et eget produksjonsselskap. Vi drev firmaet i noen år og fikk god erfaring med oppdragsfilm, musikkvideo og små reklamer. Jeg jobbet også en stund på egen hånd før jeg bestemte meg for å søke filmskolen.

Vegard Landsverkbilde5

28 år, fra et lite sted som heter Froland. Jeg fikk interesse for film da jeg som liten brukte min fars videokamera til å lage filmer med vennene mine. For å ta interessen videre begynte jeg på medier og kommunikasjon i Arendal, og etter det på Danvik Folkehøgskole. Det var her jeg fant ut av at jeg ønsket å jobbe som nettopp filmfotograf.

Jeg flyttet tilbake til sørlandet, hvor jeg begynte å frilanse som filmfotograf. Her jobbet jeg på små og mellomstore prosjekter. Men i en frilanstilværelse hvor mye av tiden går til å tjene til livets opphold, er det ikke alltid de mest kunstnerisk ambisiøse jobbene som betaler best, så mye av tiden gikk til prosjekter som ikke utfordret meg som fotograf. For å kunne få tid og ressurser til å utvikle meg videre som fotograf, begynte jeg på filmskolen.

Magga Valabilde6

28 år og kommer fra Island. Min første erfaring indenfor film var ved KBH Film- og Fotoskole i 2009 i Danmark. Jeg tog så en to årig uddannelse på Den Islandske Filmskole indenfor teknisk afdeling fra 2012 – 2014. Efter jeg blev færdig arbejdede jeg som freelance i filmbranchen på Island, for det meste som 1st eller 2nd AC ved forskællige filmprosjekter. Har også selv filmet musikvideor og kortfilm.

Jonathanbilde7

28 år och kommer från Osby i Sverige. Mitt filmintresse begynte alarede när jeg var runt 12-13 men blev allvar när jag begynte på en filmutbildning på Katrinebergs folkhögskola. Efter 2 år där startade jag upp ett filmkollektiv i Göteborg tillsammans med folk jag mötte på utdandningen. Jag frilansade ett tag som klippare/fotograf och lite diverse assistentjobb men den största erfarenheten skaffade jag mig genom att fota kortfilmsprojekt som producerades genom kollektivet.

Jag sökte till Den Norske Filmskolen för att jag tror att det är en bra möjlighet att få tid och resurser till att fördjupa sig som fotograf och ta sig vidare mot långfilmsbranchen. Jag upplever att vi har lyckats skapa en väldigt god kultur i fotoklassen som är fri från konkurrens och istället är präglad av lust och nysgjerrighet, vilket är en väldigt bra utgångspunkt för att utvecklas tillsammans.


Klippelinjen

 

Hva er en klipper?

Det å gå klipp handler om å møte et materiale med friske og positive øyne. Det handler ikke om å plastre sammen råmaterialet du har fått utdelt, men å fortelle en historie. Du er ingen tekniker. Du er det første publikum, og den tredje forfatter av filmen. En klipper har et stort hjerte til regissørens visjon og er dypt lojal, men det er også viktig å være kritisk.

Vi er de seks aparte klipperne på Den Norske Filmskolen. Vi har lært oss kunsten hvordan vi, med et glimt i øyet, gir vår kjære kreative leder bakoversveis gjentatte ganger, i det vi maler frem suspense, mystikk og surprise.

Åja, du ønsker litt mer turbulens? Se meg! I det jeg gunner på med en symfoni av temposkift, og før du vet ordet av det, har jeg i løpet av 1 minutt spilletid klipt 248 ganger, og likevel fortalt en fantastisk actionsekvens. Dette så fotografen aldri komme, haha!

Åja, du tenker litt romanse her? Se meg! I det jeg strekker ut de lidenskapelige øyeblikkene til øynene dine drukner i følelsesladde tårer, og du igjen lengter tilbake til den eksen for 10 år siden.

Du finner oss alltid parat i våre utdelte klippe-suites, med en kopp kullsort kaffe i den ene hånden, og den andre åpen, klare til å møte de utfordringer materialet måtte by på.

Vi er følgende:

Geir

unnamed

Selv om jeg startet arbeidslivet innen salg og markedsføring, har jeg alltid ønsket å jobbe med film. Da jeg bestemte meg for å endre retning satte jeg meg et mål om å komme inn på Den norske filmskolen ettersom det er Norges høyeste utdanning innen filmfaget. Jeg har vært innom Film- og fjernsynsvitenskap på Høgskolen i Lillehammer, og søkte meg deretter inn på European Film College i Danmark, hvor jeg klippet mine første prosjekt. Det var også på den skolen at det gikk opp for meg at klipp var retningen jeg ville spesialisere meg i.

Filmskolen har gjort meg modigere. Jeg tørr å prøve ut nye ting, og jeg er ikke redd for at andre ikke forstår det jeg prøver meg på, så lenge jeg lærer av mine feil. Jeg har blitt bevisst på å lage film med konkrete hensikter, slik at jeg kan skille mellom det jeg vil lage og hvordan andre faktisk opplever det jeg lager. Videre har jeg også fått en større fascinasjon for alle fagfunksjoner gjennom å få en bredere forståelse for hvilke redskaper som finnes. Ellers er vi en eklektisk gjeng med ulike personligheter og interesser som skaper dynamikk i miljøet.

Avsluttende ord: Hvis du har lite erfaring så ikke la det tro at det påvirker sjansene for å komme inn. Vis at du har en lidenskap for filmfortelling.

Mathilde

unnamed-1

Mathilde (25) fra Stavern. Gikk idrettslinja på Thor Heyerdahl videregående og så alltid på filmer eller serier med venner på fritiden. Jeg visste ikke dette var noe jeg kunne arbeide med før jeg hoppet ut i det og begynte å studere Filmproduksjon i Oslo i 2012. Etter to år skole arbeidet jeg et år som frilanser og var innom musikkvideo, reklame og tv-produksjoner.

Det var under en lunsj på TV2 at en tidligere filmskole-student oppmuntret meg til å søke på Den Norske Filmskolen. Jeg hadde hørt om skolen, men det hadde gått litt i «glemmeboka». Etter litt research og en mail til en klippestudent fra Kull 9 fant jeg ut at skolen virket som en trygg plattform der jeg kunne utforske hvordan klipper jeg er og hvordan klipper jeg ønsker å bli. Dessuten får jeg arbeide med og bli kjent med 47 andre medstudenter som skal ut i bransjen og lage film.

Det beste med filmskolen er klippeklassen! Jeg har blitt kjent med 5 personer som er helt ulik meg, både personlig, teknisk og kunsterisk. Vi lærer av hverandres valg i klipperommet. Alle har sine styrker og svakheter, og det synes for hver oppgave vi viser frem. Lærerne får virkelig se 6 ulike klippede versjoner på hver felles klippeøvelse.

+ Det er i klippeøvelser og undervisning i klippeklassen at vi lærer oss «verktøy» vi kan legge i verktøyskassen. Disse verktøyene tar vi med inn i penneprøver (filmøvelser med teams fra hver fagfunksjon i kullet) der vi lærer å kommunisere, samarbeide og spille ball for å lage best mulig film.

Gøthe

13131187_10153513329565667_8187709462343563308_o

Jeg er åtteogtjue år og kommer fra Kristiansund. Jeg hadde egentlig ikke tenkt at film har vært et alternativ før jeg ved en tilfeldighet havnet på Litteratur, Film og Teater ved Universitetet i Agder for noen år siden. Der tok jeg min bachelor og skjønte at det er fint mulig å jobbe med film, likeså formidle viktige ting. Som er min grunn til å jobbe med film. Siden prøvde jeg å livnære meg i hovedstaden, hvor jeg jobbet mye med film om musikk og musikere for en eller annen grunn før jeg kjente lysten på å spesialisere meg i noe og ta ting et skritt lengre.

Og her er jeg. Jeg er veldig fornøyd med å kunne gå klipp. Jeg var ikke noen utpreget klipper før, men kjente det var der jeg hygget meg mest i prosessen. Her kan jeg jobbe med å gi ting liv og gjøre det til noe mer enn bilder på en skjerm. Jeg nyter godt av friheten til å leke med materiale, og prøve ut mine dumme ideer for å utfordre meg, filmspråket og mine kjære fem medstudenter. Jeg liker følelsen av å sitte og røske i materiale, fjerne, legge til, hoppe og hva enn man måtte finne på, for å kunne sitte igjen med et helt nytt sanseinntrykk. Jeg kjenner til stadighet at jeg lærer noe viktig om film og meg selv, som gjør at jeg er godt fornøyd med Filmskolen.

Brynjar

unnamed-2

Jeg er en ganske merkelig fyr på 24, som tror han kommer til å miste det meste av hår før han treffer 30-åra. Prøver å kompensere med å legge an skjegg, men det går ikke så bra der heller. Har sjekka hodeformen ved å skinne meg, og det ser heldigvis ut som jeg kan matche månetoppen når den tid kommer. Elsker folk med humor, og prøver alltid å ha en positiv innstilling til menneskers førsteinntrykk. Jeg liker åpenbart film, men har også en stor interesse for interaktive medier og musikk. Jeg gjorde et gullfunn her i Lillehammer da jeg ble med i «Mjøsikale», et blandakor med ca. 50 medlemmer, hvor jeg er den eneste under 40. Er også blant de yngste på skolen, så har visstnok en greie med å henge med de eldre.

Jeg har tidligere studert film på The European Film College i Danmark, og har bransjeerfaring fra København og Trondheim, men ikke så mye da. Jeg har egentlig mer erfaring med skadedyrkontroll.

Jeg elsker Løvenes Konge, Mean Girls og Ringenes Herre; that’s my shit right there!

Arthouse er også kult.

Da jeg var liten forsøkte jeg meg på fotball, håndball, svømming, speidern, salongskyting, korps – alt for å henge med de kule kidsa i bygda jeg vokste opp. Funka dårlig, likte å skape historier, så fant jeg også ut at jeg hadde et godt øye til det. Alltid gøy å satse på noe man faktisk kan, og ønsker å videreutvikle. Å komme inn på Den Norske Filmskolen, var en milepæl jeg satte meg selv da jeg fant ut av dette. Det føltes bare riktig, og det tror jeg er en viktig følelse.

Faglig som elev på klippelinjen, er jeg veldig fornøyd med veilederne. Er nok bl.a. de som skiller DNF fra andre filmskoler i landet. Sosialt, lærer man andre, men også seg selv å kjenne, når man er blant så mange som deler den samme lidenskap for filmkunsten. Det vil bli en del konflikter, og frustrasjoner når man jobber så tett sammen, men når alt kommer til alt, er det litt deilig å rive og slite i hverandre for til slutt å bedre det resultat som skal vises på storskjermen.

Anni

unnamed-3

Jeg har mastergrad i billedkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo og under studiene der var jeg i utveksling på filmlinjen ved Aalto universitetet i Helsinki.
Der skjønte jeg at jeg vil holde på med klipp. Jeg har også arbeidet som klipper og fotograf i Bergen Student TV og Oslo student TV og som billedkunstner har jeg laget film og animasjoner.
Under studiene i Filmskolen har vi klippet fiksjon og dokumentar. Vi har norske og internasjonale gjestelærere og hyggelige studenter. Lillehammer er en liten by med et fint studentmiljø.

Bjørn

unnamed-4

Jeg er oppvokst på Nesodden utenfor Oslo. Studerte medier og kommunikasjon på videregående før jeg begynte på Nordland kunst- og filmfagskole. Hvorfor akkurat Den norske filmskolen er ganske enkelt. Det er den eneste og beste utdanningen du kan ta hvis du ønsker å bli filmklipper. Det beste med filmskolen så lang må jeg si har vært alle lærerene og gjestelærerene vi har hatt. Alle lærerene vi har hatt jobber også som klippere og har sterke bånd i den norske filmbransjen.


Hvem er vi?

Studenter i studioproduksjon

Studenter i studioproduksjon

En av fordelene vi opplever her på filmskolen er mangfoldet av studenter. Vi kan vise til representanter fra 9-10 forskjellige land, vi kan vise til en tilnærmet kjønnsfordeling på 50%, og en aldersforskjell på 16 år mellom den yngste og den eldste. Men selv innen de logistiske rammene, er vi fortsatt veldig forskjellige som mennesker. Vi har mange erfarne, uerfarne, kunstneriske og tekniske mennesker, fordelt på 9 linjer.

Framover kommer vi til å presentere linjene i sin helhet. Hva inneholder de? Hvem inneholder de? Slik kan dere, potensielle søkere, se at vi har plass alle slags mulige mennesker her oppe i kulda. Og det med studentenes egne ord.

 

 

 


Vi lager Sci-Fi!

14525019_10154580166461252_5043577730383729000_o

Hva skjer på filmskolen akkurat nå?

I denne perioden er Kull 10 i gang med Penneprøve 7, en sjangerøvelse i science fiction. Filmøvelsen består av å lage en scene som fungerer som en igangsettende hendelse. Manus har skrevet synopsis for hele «spillefilmen» og scenen må derfor fungere for filmen i sin helhet (selv om den kun er på papir).

Vi har bygget sett, miniatyr-modeller, forberedt VFX-shots og alle har stått på for at filmene skal bli visuelt bra. Dette prosjektet er den eneste penneprøven vi leverer dette høst-semesteret. Med andre ord er det en omfattende oppgave, mye arbeid og morro!!

Vi legger snart ut Bakomfilmen, så følg med!

Kullet er delt opp i 6 grupper som skal lage hver sin film. Gruppe A og B er nettopp ferdig med innspilling, og C og D står for tur. Når alle er ferdig skal vi legge ut «Behind the Scenes» fra øvelsen vår, for å vise hvor gøy det har vært å arbeide med dette. Foreløpig kan dere få en smakebit fra prosjektet til Gruppe B:

14525003_10157452034400456_3731034179377366366_o14468640_10154580165821252_4650509939003144854_o14500754_10154580165811252_4098648658494169109_o14612383_10157452042390456_817616986005082449_o 14566453_10154580167126252_1749888308831011478_o

 

 


Eksamensfilmer kull 9!

 

Da er eksamensfilmene våre klare! De har premiere på Filmens hus i Oslo 21. juni, vises på filmfestivalen i Haugesund i august og kommer på NRK til høsten. 

OSLO TRAFFIC

Manusforfatter: Marta Huglen Revheim
Regissør:
Johanna Pyykkö
Produsent: Dag André Koteng
Fotograf: August Fabritius Sanengen
Produksjonsdesigner: Susanne Vågsæter
Klipper: Thomas Hasselstrøm
Lyddesigner: Therese Næss Diesen

En norsk kvinne og en kvinne som er utsatt for menneskehandel, begår ved et uhell et drap på en sexkjøper og må over en natt håndtere dette.

 

MUSTANG

Manusforfatter: Harald Mæle Jr.
Regissør:
Jon Carlstedt
Produsent: 
Kristoffer Sindre Vittersø
Fotograf:
Catharina Natalie Wandrup
Produksjonsdesigner:
Lise Hillkirk Olimb
Klipper:
Idun Kvasbø
Lyddesigner:
Kristoffer Endresen

Helgepappaen Kim-André kjemper for å være den perfekte far for datteren Mina, men må ta et oppgjør med moren sin når hun stjeler trumfkortet hans – en nyoppusset Ford Mustang.

 

GENERATION MARS

Manusforfatter: Jørgen Flasnes Færøy
Regissør: Alexander Turpin
Produsent:
Elisa Fernanda Pirir
Fotograf:
Mattias Pollak
Produksjonsdesigner:
Marius Winje Brustad
Klipper:
 Herman Mjølge Lysne Paulsen
Lyddesigner:
Bror Kristiansen

Astrid har vunnet Generation Mars – et realityshow hvor vanlige mennesker sendes til Mars uten å kunne komme tilbake. Alt er klart for at Astrid skal forlate jorda, men en siste prøve gjenstår: hun må ta farvel med alt hun elsker.

 

MAMMA

Manusforfatter: Amy Black Ndiaye
Regissør: Julia Lindström
Produsent:
August Falch Sørheim
Fotograf:
Kristian Jaran Engelsen
Produksjonsdesigner:
Sanna Ös
Klipper:
 
Toril Strøm
Lyddesigner: 
Gjermund Skog

På nyttårsaften får Amanda (24) et ultimatum fra sin mamma: “Enten passer du Lana (6) eller så kan du flytte ut!” Klarer Amanda å kombinere ansvaret for Lana og å tilfredstille hennes eget behov for fest og frihet?

 

FINITE

Manusforfatter: Kaja Eline Lindsay
Regissør:
Marius Rolfsvåg
Produsent:
Ravn Wikhaug
Fotograf:
Torbjørn Sundal Holen
Produksjonsdesigner:
Kristian Lahn Vestby
Klipper:
 
Kristian Tveit
Lyddesigner:
Johan Pram

Finite er en post-apokalyptisk historie om ensomhet, om menneskets fundamentale behov for nærhet og om hvordan traumer og frykt paradoksalt nok kan føre til ødeleggelsen av nettopp det vi behøver mest – hverandre.

005_staalstaal-plakat-FINAL

 

FORFALNE

Manusforfatter: Kjersti Wøien Håland
Regissør: Ole Sebastian Kåss
Produsent:
Anton Hanson
Fotograf:
Anton Österlund
Produksjonsdesigner:
Lars Tiller
Klipper:
Karl Sparre
Lyddesigner:
Yvonne Stendberg

Kristin, som jobber på familiens revegård, gjør alt hun kan for å redde det som er igjen av familien etter farens uventede bortgang. Kan hun redde hennes allerede ødelagte familie, når hun selv er på randen til et sammenbrudd?